Apostlenes gjerninger

9 Saulus raste fortsatt mot Herrens disipler og truet med å drepe dem.+ Han gikk til øverstepresten 2 og ba ham om å få med seg brev til synagogene i Damaskus for å kunne arrestere alle han fant som tilhørte Veien,+ både menn og kvinner, og føre dem bundet til Jerusalem.

3 Da han var underveis og nærmet seg Damaskus, strålte plutselig et lys fra himmelen omkring ham.+ 4 Han falt til jorden og hørte en stemme som sa: «Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?» 5 Han spurte: «Hvem er du, Herre?» Han svarte: «Jeg er Jesus,+ han som du forfølger.+ 6 Men reis deg og gå inn i byen, og der vil du få beskjed om hva du må gjøre.» 7 De mennene som reiste sammen med ham, sto nå målløse – de hørte lyden av en stemme, men så ingen.+ 8 Saulus reiste seg, og selv om øynene hans var åpne, kunne han ikke se noe. Da tok de ham i hånden og leide ham inn i Damaskus. 9 I tre dager så han ingenting,+ og han verken spiste eller drakk.

10 I Damaskus var det en disippel som het Ananịas,+ og i et syn sa Herren til ham: «Ananịas!» Han svarte: «Her er jeg, Herre.» 11 Herren sa til ham: «Reis deg og gå til den gaten som kalles Den rette, og i huset til Judas skal du spørre etter en mann som heter Saulus, fra Tarsus.+ For han ber, 12 og i et syn har han sett en mann som heter Ananịas, komme inn og legge hendene på ham for at han skal kunne se igjen.»+ 13 Men Ananịas svarte: «Herre, mange har fortalt meg om denne mannen og om alt det onde han har gjort mot dine hellige i Jerusalem. 14 Og her har han myndighet fra overprestene til å arrestere alle som påkaller ditt navn.»+ 15 Men Herren sa til ham: «Gå av sted! For jeg har utvalgt denne mannen som et redskap*+ som skal bringe mitt navn ut til nasjonene+ og til konger+ og til Israels folk. 16 Og jeg skal tydelig vise ham hvor mye han må lide for mitt navns skyld.»+

17 Da gikk Ananịas av sted og kom inn i huset. Han la hendene på ham og sa: «Saul, min bror! Herren Jesus, som viste seg for deg på veien hit, har sendt meg for at du skal få synet tilbake og bli fylt med hellig ånd.»+ 18 I samme øyeblikk falt noe som lignet skjell, fra øynene hans, og han fikk synet tilbake. Så reiste han seg og ble døpt. 19 Deretter spiste han og kom til krefter igjen.

Han ble noen dager hos disiplene i Damaskus,+ 20 og straks begynte han å forkynne i synagogene at Jesus er Guds Sønn. 21 Men alle som hørte på ham, ble overrasket og sa: «Er ikke dette den mannen som brutalt forfulgte dem i Jerusalem som påkaller dette navnet?+ Kom han ikke hit for å arrestere dem og føre dem* til overprestene?»+ 22 Men Saulus fikk stadig større kraft, og jødene i Damaskus visste ikke hva de skulle si, for han beviste på en logisk måte at Jesus er Kristus.+

23 Etter en tid la jødene planer om å drepe ham.+ 24 Men Saulus hørte om planene deres. De holdt også nøye vakt ved byportene både dag og natt for å ta livet av ham. 25 Disiplene hans fikk ham da ut om natten gjennom en åpning i bymuren ved å fire ham ned i en kurv.+

26 Da han kom til Jerusalem,+ prøvde han å slutte seg til disiplene, men alle sammen var redde for ham, for de trodde ikke at han var blitt en disippel. 27 Da hjalp Bạrnabas+ ham og førte ham til apostlene. Han fortalte dem i detalj hvordan Saulus på veien hadde sett Herren,+ og at Herren hadde talt til ham. Han fortalte dem også hvordan Saulus hadde forkynt frimodig i Jesu navn i Damaskus.+ 28 Så ble Saulus hos dem og gikk fritt omkring i Jerusalem og talte frimodig i Herrens navn. 29 Han snakket og diskuterte med de gresktalende jødene, men disse forsøkte å få ham drept.+ 30 Da brødrene fikk vite dette, førte de ham ned til Cæsarẹa og sendte ham til Tarsus.+

31 Nå gikk menigheten i hele Judẹa og Galilẹa og Samaria+ inn i en periode med fred og ble bygd opp. Den vandret i dyp respekt for Jehova og ble styrket av den hellige ånd*+ og fortsatte å vokse.

32 Peter reiste nå gjennom hele området, og han kom også ned til de hellige som bodde i Lydda.+ 33 Der møtte han en mann som het Ænẹas. Han var lam og hadde vært sengeliggende i åtte år. 34 Peter sa til ham: «Ænẹas, Jesus Kristus helbreder deg.+ Stå opp og re opp sengen din.»+ Straks reiste han seg. 35 Alle som bodde i Lydda og på Saron-sletten, så ham, og de vendte om og begynte å tro på Herren.

36 I Joppe var det en disippel som het Tabịta, som på gresk tilsvarer «Dorkas». Hun gjorde mange gode gjerninger og ga mange gaver til de fattige.* 37 Men nettopp på denne tiden ble hun syk og døde. Og de vasket henne og la henne i et rom ovenpå. 38 Lydda ligger i nærheten av Joppe, så da disiplene hørte at Peter var i den byen, sendte de to menn til ham, og de ba ham inntrengende: «Skynd deg og kom til oss.» 39 Peter ble da med dem. Da han kom fram, førte de ham opp i rommet ovenpå, og alle enkene samlet seg rundt ham. De gråt og viste fram mange kjortler og kapper som Dorkas hadde laget mens hun levde. 40 Peter sendte alle ut+ og falt på kne og ba. Så snudde han seg mot den døde og sa: «Tabịta, stå opp!» Hun åpnet øynene, og da hun fikk se Peter, satte hun seg opp.+ 41 Han tok henne i hånden og reiste henne opp. Så ropte han på de hellige og enkene og viste dem at hun nå var i live.+ 42 Dette ble kjent i hele Joppe, og mange begynte å tro på Herren.+ 43 Peter ble ganske mange dager i Joppe, hos en garver som het Simon.+