Hebreerne

6 Men nå har vi kommet lenger enn den grunnleggende læren+ om Kristus. La oss derfor gå inn for å bli modne+ og ikke på nytt legge en grunnvoll ved å snakke om anger fra døde gjerninger og tro på Gud 2 og om læren om dåp, håndspåleggelse,+ de dødes oppstandelse+ og evig dom. 3 Ja, vi vil gå inn for å bli modne, hvis Gud tillater det.

4 Når noen en gang er blitt opplyst,+ har smakt den himmelske frie gave, har fått del i hellig ånd 5 og har smakt Guds gode ord og den kommende verdensordningens krefter, 6 men så faller fra,+ da er det umulig å hjelpe dem til å vende om og angre.+ For de pælfester på nytt Guds Sønn og utsetter ham for offentlig skam.+ 7 Når et jordstykke drikker det regnet som stadig faller på det, og så gir en avling som er til nytte for dem som dyrker det, blir det velsignet av Gud. 8 Men hvis jordstykket gir tornebusker og tistler, blir det forkastet. Det vil snart bli forbannet og til slutt bli brent.

9 Men når det gjelder dere, mine kjære, er vi overbevist om at det står bedre til, og at dere går på veien til frelse, selv om vi uttrykker oss på denne måten. 10 Gud er jo ikke urettferdig. Han glemmer ikke det dere har gjort, og den kjærlighet dere har vist mot hans navn+ ved å hjelpe* de hellige, slik dere fortsatt gjør. 11 Men vi ønsker at hver enkelt av dere skal fortsette å være like ivrig, slik at dere kan være fullstendig overbevist om håpet+ helt til enden.+ 12 Dere må ikke bli sløve,+ men etterligne dem som ved tro og tålmodighet arver det som er lovt.

13 Da Gud ga sitt løfte til Abraham, sverget han ved seg selv, for det var ingen større han kunne sverge ved.+ 14 Han sa: «Jeg skal velsigne deg, og jeg skal gjøre deg tallrik.»+ 15 Det var etter at Abraham hadde vist tålmodighet, at han fikk dette løftet. 16 Mennesker sverger jo ved en som er større, og eden setter en stopper for alle diskusjoner, for den er en juridisk garanti.+ 17 Slik var det også da Gud bestemte seg for å gjøre det helt klart for arvingene til løftet+ at hans hensikt var uforanderlig. Han garanterte for løftet med en ed. 18 Disse to tingene er uforanderlige, og Gud kan ikke lyve.+ Vi som har søkt tilflukt hos ham, har derfor en sterk oppmuntring til å holde fast ved det håpet som ligger foran oss. 19 Dette håpet+ har vi som et anker for sjelen. Det er både sikkert og fast, og det når inn bak forhenget,+ 20 der en forløper har gått inn for vår skyld, nemlig Jesus,+ han som for evig er blitt øversteprest på samme måte som Melkisẹdek.+