Til dirigenten. Av David. En sang med musikkledsagelse.
139 Jehova, du har ransaket meg, og du kjenner meg.+
2 Du — du vet det når jeg setter meg, og når jeg reiser meg.+
Du har gitt akt på min tanke langt bortefra.+
3 Når jeg er på reise, og når jeg ligger utstrakt, har du utmålt det,+
og alle mine veier er du blitt fortrolig med.+
4 For det er ikke et ord på min tunge,+
men se, Jehova, du vet det allerede, alt sammen.+
5 Bakfra og forfra har du kringsatt meg,
og du legger din hånd på meg.
6 Slik kunnskap er for underfull for meg.+
Den er så høyt hevet at jeg ikke kan nå den.+
7 Hvor kan jeg gå fra din ånd,+
og hvor kan jeg flykte fra ditt ansikt?+
8 Om jeg skulle stige opp til himmelen, ville du være der,+
og om jeg skulle re min seng i Sjẹol, se, da ville du være der.+
9 Tok jeg daggryets vinger,+
så jeg kunne bo i det ytterste hav,+
10 ville din hånd lede meg også der,+
og din høyre hånd ville gripe fatt i meg.+
11 Og skulle jeg si: «Sannelig, mørket vil brått falle over meg!»,+
da ville natten være lys omkring meg.+
12 Ikke engang mørket ville vise seg å være for mørkt for deg,+
men natten ville lyse liksom dagen;+
mørket kunne like gjerne være lyset.+
13 For du — du frambrakte mine nyrer;+
du holdt meg avskjermet i min mors liv.+
14 Jeg skal prise deg fordi jeg på en fryktinngytende måte er dannet på underfullt vis.+
Dine gjerninger er underfulle,+
det vet min sjel så vel.+
15 Mine ben var ikke skjult for deg+
da jeg ble dannet i det skjulte,+
da jeg ble vevd i jordens dypeste deler.+
16 Dine øyne så meg til og med da jeg var et embryo,+
og i din bok var alle dets deler skrevet opp,
hva angår de dager da de ble formet+
og det ennå ikke fantes én av dem.
17 Ja, hvor dyrebare dine tanker er for meg!+
Gud, hvor mye den fulle sum av dem beløper seg til!+
18 Skulle jeg forsøke å telle dem, ville de være flere enn sandkornene.+
Jeg har våknet, og likevel er jeg fortsatt hos deg.+
19 Å, om du, Gud, ville drepe den onde!+
Da skulle selv de menn som har blodskyld,+ visselig vike fra meg,
20 de som sier ting om deg i samsvar med sine egne tanker;+
de har brukt ditt navn på en uverdig måte+ — dine motstandere.+
21 Hater jeg ikke dem som intenst hater deg, Jehova,+
og føler jeg ikke vemmelse for dem som gjør opprør mot deg?+
22 Jeg hater dem med et fullstendig hat.+
Fiender er de blitt for meg.+
23 Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte.+
Gransk meg og kjenn mine foruroligende tanker,+
24 og se om det er en smertefull vei i meg,+
og led meg på den uavgrensede tids vei.+