1. Korinter
11 Etterlign meg, slik jeg etterligner Kristus.+
2 Jeg roser dere fordi dere alltid har meg i tankene og holder fast ved de tradisjonene jeg har gitt videre til dere.+ 3 Men jeg vil dere skal vite at Kristus er hver manns hode,+ at mannen er kvinnens hode,+ og at Gud er Kristi hode.+ 4 En mann som ber eller profeterer med noe på hodet, fører skam over sitt hode. 5 Men en kvinne som ber eller profeterer+ uten å ha noe på hodet, fører skam over sitt hode, for det vil være det samme som om hun hadde barbert hodet. 6 Ja, hvis en kvinne ikke vil ha noe på hodet, så la henne like gjerne få klipt av seg håret. Men ettersom det er en skam for en kvinne å få klipt eller barbert av seg håret, bør hun ha noe på hodet.
7 En mann bør ikke ha noe på hodet, for han er Guds bilde+ og ære. Men kvinnen er mannens ære. 8 For mannen er ikke blitt til av kvinnen, men kvinnen er blitt til av mannen.+ 9 Og mannen ble ikke skapt for kvinnens skyld, men kvinnen ble skapt for mannens skyld.+ 10 Derfor, og for englenes skyld, bør kvinnen ha noe på hodet som et tegn på at hun underordner seg.+
11 Men i forbindelse med Herren kan verken kvinnen klare seg uten mannen eller mannen klare seg uten kvinnen. 12 For som kvinnen er blitt til av mannen,+ så er mannen født av kvinnen, men alt kommer fra Gud.+ 13 Døm selv: Passer det seg for en kvinne å be til Gud uten å ha noe på hodet? 14 Lærer ikke selve naturen dere at det er en skam for en mann å ha langt hår, 15 men at det er til ære for en kvinne å ha langt hår? For hun har fått håret sitt i stedet for et hodeplagg. 16 Men hvis noen vil argumentere for en annen skikk, så skal han vite at vi ikke har noen annen, og det har heller ikke Guds menigheter.
17 Men når jeg gir denne veiledningen, roser jeg dere ikke, for når dere kommer sammen, er det mer til skade enn til nytte for dere. 18 Jeg hører nemlig* at det er splittelse blant dere når dere kommer sammen som menighet,+ og jeg tror at det er noe i det. 19 For det kommer til å være sekter blant dere,+ men på den måten kan det bli tydelig hvem av dere som er godkjent.+
20 Når dere kommer sammen, er det i virkeligheten ikke for å spise Herrens kveldsmåltid.+ 21 For når tiden er inne til å spise det, spiser hver og en av dere sitt eget kveldsmåltid først. Én er sulten, en annen er beruset. 22 Har dere ikke hus så dere kan spise og drikke hjemme? Eller ser dere ned på Guds menighet og får dem som ikke har noe, til å føle seg skamfulle? Hva skal jeg si til dere? Skal jeg rose dere? Nei, dette roser jeg dere ikke for.
23 For dette er det jeg har mottatt fra Herren og har gitt videre til dere: Den natten+ Herren Jesus skulle bli forrådt, tok han et brød, 24 og etter at han hadde takket Gud, brøt han det i biter og sa: «Dette er et symbol på min kropp,+ som gis for dere. Fortsett å gjøre dette til minne om meg.»+ 25 På samme måte tok han begeret+ etter kveldsmåltidet og sa: «Dette begeret er et symbol på den nye pakt,+ som blir gyldig ved mitt blod.+ Fortsett å gjøre dette, og hver gang dere drikker av det, skal dere gjøre det til minne om meg.»+ 26 For hver gang dere spiser dette brødet og drikker av dette begeret, forkynner dere Herrens død,+ helt til han kommer.
27 En som spiser brødet eller drikker av Herrens beger uten at han er verdig til det, er derfor skyldig i forbindelse med* Herrens kropp og blod. 28 Først når et menneske har godkjent seg selv etter en selvransakelse,+ kan han spise av brødet og drikke av begeret. 29 For den som spiser og drikker uten å innse betydningen av kroppen,* skal bli dømt fordi han spiser og drikker. 30 Mange blant dere er derfor svake og syke, og en del av dere sover i døden.+ 31 Hvis vi hadde vurdert oss selv riktig, ville vi ikke ha blitt dømt. 32 Men når vi blir dømt, blir vi korrigert av Jehova,+ for at vi ikke skal bli fordømt sammen med verden.+ 33 Derfor, mine brødre, når dere kommer sammen for å spise dette måltidet, så vent på hverandre. 34 Hvis noen er sulten, så la ham spise hjemme, for at dere ikke skal bli dømt når dere kommer sammen.+ Men de andre tingene vil jeg ordne opp i når jeg kommer.