2. Mosebok
20 Og Gud begynte å tale alle disse ord,* idet han sa:+
2 «Jeg er Jehova din Gud,*+ som har ført deg ut av Egypts land, ut av slavehuset.+ 3 Du skal ikke ha noen andre guder*+ imot mitt ansikt.*
4 Du skal ikke lage deg et utskåret bilde eller noe som er formet som noe oppe i himlene eller nede på jorden eller i vannene under jorden.+ 5 Du skal ikke bøye deg for dem og ikke la deg forlede til å tjene dem,*+ for jeg, Jehova din Gud, er en Gud som krever udelt hengivenhet,*+ som lar straff for fedres misgjerning komme over sønner,* over tredje generasjon og over fjerde generasjon,* når det gjelder dem som hater meg,+ 6 men som viser kjærlig godhet* mot den tusende generasjon* når det gjelder dem som elsker meg og holder mine bud.*+
7 Du skal ikke bruke* Jehova din Guds navn på en uverdig måte,*+ for Jehova kommer ikke til å la den være ustraffet som bruker hans navn på en uverdig måte.+
8 Idet du kommer sabbatsdagen i hu* for å holde den hellig,+ 9 skal du utføre tjeneste* og gjøre alt ditt arbeid i seks dager.+ 10 Men den sjuende dagen er en sabbat* for Jehova din Gud.+ Du skal ikke gjøre noe arbeid, verken du eller din sønn eller din datter, verken din slave eller din slavekvinne eller ditt husdyr eller din fastboende utlending som er innenfor dine porter.+ 11 For på seks dager dannet Jehova himlene og jorden, havet og alt som er i dem,+ og han begynte å hvile* på den sjuende dag.+ Derfor velsignet Jehova sabbatsdagen og begynte å hellige den.*+
12 Ær din far og din mor,+ så dine dager kan bli mange på den jord som Jehova din Gud gir deg.+
14 Du skal ikke begå ekteskapsbrudd.*+
16 Du skal ikke avlegge falskt vitnesbyrd som vitne mot din neste.*+
17 Du skal ikke begjære* din nestes hus. Du skal ikke begjære din nestes hustru+ eller hans slave eller hans slavekvinne eller hans okse eller hans esel eller noe som helst som tilhører din neste.»*+
18 Hele folket så* nå tordenbrakene og lynglimtene og lyden av hornet og det rykende fjellet. Da folket fikk se det, skalv de og stod langt borte.+ 19 Og de begynte å si til Moses: «Tal med oss du, og la oss lytte; men la ikke Gud tale med oss, for at vi ikke skal dø.»+ 20 Moses sa da til folket: «Vær ikke redde, for det er for å sette dere på prøve den sanne Gud er kommet,+ og for at frykten for ham kan fortsette å være for DERES ansikt, så dere ikke skal synde.»+ 21 Og folket ble stående langt borte, men Moses nærmet seg den mørke skymassen hvor den sanne Gud var.+
22 Og Jehova sa videre til Moses:+ «Dette er hva du skal si til Israels sønner: ’Dere har selv sett at det var fra himlene jeg talte med dere.+ 23 Dere skal ikke lage guder* av sølv ved siden av meg, og dere skal ikke lage dere guder av gull.+ 24 Et alter av jord+ skal du lage for meg, og på det skal du ofre dine brennofre og dine fellesskapsofre,* ditt småfe og ditt storfe.+ På hvert sted hvor jeg skal la mitt navn bli husket, skal jeg komme til deg og visselig velsigne deg.+ 25 Og om du skulle lage et alter av steiner for meg, må du ikke bygge dem opp som tilhogde steiner. Hvis du bruker din meisel på steinen, da vanhelliger du den.+ 26 Og du skal ikke gå opp til mitt alter på trappetrinn, for at dine kjønnsdeler* ikke skal bli blottet over det.’