Daniel

8 I det tredje regjeringsåret til kong Belsạsar+ fikk jeg, Daniel, et syn. Det var etter det synet jeg hadde fått tidligere.+ 2 Jeg fikk synet, og mens jeg så det, var jeg i borgen* Susan,*+ som ligger i provinsen Elam,+ og jeg så i synet at jeg var ved elven* Ulai. 3 Jeg løftet blikket og fikk se en vær+ som sto ved elven, og den hadde to horn.+ De to hornene var lange, men det ene var lengre enn det andre, og det lengste vokste fram sist.+ 4 Jeg så væren stange mot vest og mot nord og mot sør, og ingen villdyr kunne holde stand mot den, og det var ingen som kunne redde dem fra dens makt.*+ Den gjorde som den ville, og oppførte seg overlegent.

5 Mens jeg så på dette, kom det en geitebukk+ fra vest.* Den fór fram over hele jorden uten å komme nær bakken. Geitebukken hadde et iøynefallende horn mellom øynene.+ 6 Den kom mot væren med de to hornene, den som jeg hadde sett stå ved elven. Den løp mot den i et voldsomt raseri.

7 Jeg så at den nådde bort til væren, og den var fylt av sinne mot den. Den stanget til væren og brakk begge hornene på den, og væren hadde ikke styrke til å holde stand mot den. Geitebukken kastet væren til jorden og trampet den ned, og det var ingen som kunne redde væren fra geitebukkens makt.*

8 Geitebukken oppførte seg svært overlegent, men så snart den var blitt mektig, ble det store hornet brukket av. Så vokste det opp fire iøynefallende horn i stedet for det, vendt mot de fire himmelretningene.*+

9 Fra ett av hornene kom det ut et nytt horn, et lite et, og det vokste seg meget stort mot sør og mot øst* og mot Det vakre landet.*+ 10 Det ble så stort at det nådde helt opp til himmelens hær, og det fikk en del av hæren og noen av stjernene til å falle ned til jorden, og det trampet dem ned. 11 Til og med mot Fyrsten over hæren oppførte det seg overlegent, og fra ham ble det regelmessige offeret* tatt bort, og det grunnfestede stedet for hans helligdom ble styrtet over ende.+ 12 På grunn av overtredelse ble en hær overgitt, sammen med det regelmessige offeret.* Hornet fortsatte å kaste sannheten til jorden, og det var aktivt og hadde framgang.

13 Så hørte jeg en av de hellige tale, og en annen av de hellige spurte den som talte: «Hvor lenge gjelder synet om det regelmessige offeret,* om den ødeleggende overtredelsen+ og om at det hellige sted og hæren skal bli trampet på?» 14 Han sa da til meg: «I 2300 kvelder og morgener. Så skal det hellige sted bli brakt tilbake i sin rette tilstand.»

15 Mens jeg, Daniel, så synet og prøvde å forstå det, sto det plutselig en foran meg som så ut som en mann. 16 Jeg hørte en menneskestemme fra midt ute i Ulai,+ og den ropte: «Gabriel,+ forklar for denne mannen det han har sett.»+ 17 Så kom han bort dit hvor jeg sto, men da han kom, ble jeg så redd at jeg kastet meg ned med ansiktet mot jorden. Han sa til meg: «Forstå, menneskesønn, at synet gjelder endetiden.»+ 18 Mens han snakket med meg, falt jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden. Han rørte derfor ved meg og fikk meg til å reise meg opp igjen.+ 19 Så sa han: «Jeg skal la deg få vite hva som skal skje i siste del av vredens tid, for synet gjelder den fastsatte endetiden.+

20 Den tohornede væren som du så, står for kongene av Media og Persia.+ 21 Geitebukken* står for kongen av Hellas,+ og det store hornet som den hadde mellom øynene, står for den første kongen.+ 22 At hornet ble brukket av, og at fire horn vokste fram i stedet for det,+ betyr at det skal oppstå fire riker fra hans nasjon, men de skal ikke ha samme kraft som ham.

23 Og i den siste tiden av deres rike, når overtrederne har nådd sin grense,* skal det stå fram en konge med hardt ansikt som forstår seg på tvetydige uttalelser.* 24 Han skal bli svært mektig, men ikke ved egen kraft. Han skal ødelegge på en usedvanlig* måte, og han skal lykkes i alt han gjør. Han skal ødelegge mektige, også det folket som består av de hellige.+ 25 På en listig måte skal han bruke bedrag for å lykkes. I sitt hjerte skal han opphøye seg selv, og i en tid med trygghet* skal han ødelegge mange. Han skal til og med reise seg mot fyrstenes Fyrste, men han skal bli knust, og det skal ikke skje ved menneskehånd.

26 Det som ble sagt i synet om kveldene og morgenene, er sant, men du må holde synet hemmelig, for det handler om en fjern framtid.»*+

27 Jeg, Daniel, følte meg utmattet, og jeg var syk i flere dager.+ Så sto jeg opp og utførte arbeid for kongen,+ men jeg var som lammet av det jeg hadde sett, og det var ingen som forsto det.+