Lukas

16 Så sa han til disiplene: «En rik mann hadde en forvalter+ som ble anklaget for å sløse med midlene hans. 2 Han kalte da forvalteren til seg og sa: ‘Hva er det jeg hører om deg? Legg fram regnskapet for hvordan du har forvaltet det jeg eier, for du får ikke styre huset lenger.’ 3 Da sa forvalteren til seg selv: ‘Hva skal jeg gjøre nå når min herre tar fra meg stillingen som forvalter? Jeg er ikke sterk nok til å grave, og jeg skammer meg for å tigge. 4 Jo, nå vet jeg hva jeg skal gjøre, så folk vil ta imot meg i sine hjem når jeg blir avsatt.’ 5 Han kalte til seg hver enkelt av dem som skyldte hans herre noe, og sa til den første: ‘Hvor mye skylder du min herre?’ 6 Mannen svarte: ‘Hundre mål olivenolje.’ Han sa til ham: ‘Her er gjeldsbrevet ditt. Sett deg og skriv 50 – fort.’ 7 Så sa han til en annen: ‘Og du, hvor mye skylder du?’ Mannen svarte: ‘Hundre store mål hvete.’ Han sa til ham: ‘Her er gjeldsbrevet ditt. Skriv 80.’ 8 Da fikk forvalteren ros av sin herre fordi han handlet med praktisk visdom, enda han ikke var en rettferdig mann. Ja, menneskene i denne verdensordningen handler klokere mot andre* enn lysets sønner+ gjør.

9 Jeg sier dere: Skaff dere venner ved hjelp av rikdommen i denne urettferdige verden,+ slik at de kan ta imot dere i de evige boliger når rikdommen tar slutt.+ 10 Den som er trofast i det minste, er også trofast i mye, og den som er urettferdig i det minste, er også urettferdig i mye. 11 Så hvis dere ikke har vært trofaste i forbindelse med den urettferdige rikdom, hvem vil da betro dere den sanne rikdom?* 12 Og hvis dere ikke har vært trofaste i forbindelse med det som tilhører en annen, hvem vil da gi dere noe som skal være deres eget?*+ 13 Ingen tjener kan være slave for to herrer. Enten vil han hate den ene og elske den andre, eller så vil han holde seg til den ene og se ned på den andre. Dere kan ikke være slaver for både Gud og Rikdom.»+

14 Fariseerne, som var glad i penger, hørte alt dette og begynte å håne ham.+ 15 Han sa derfor til dem: «Dere prøver å få folk til å tro at dere er rettferdige,+ men Gud kjenner hjertene deres.+ For det som mennesker setter høyt, er avskyelig i Guds øyne.+

16 Loven og Profetene ble forkynt fram til Johannes kom. Fra da av er Guds rike blitt forkynt som et godt budskap, og alle slags mennesker gjør seg store anstrengelser for å komme inn i det.+ 17 Og det er mer sannsynlig at himmel og jord forsvinner, enn at en liten del av en bokstav i Loven ikke blir oppfylt.+

18 Den som skiller seg fra sin kone og gifter seg med en annen, begår utroskap, og den som gifter seg med en kvinne som er skilt fra sin mann, begår utroskap.+

19 Det var en rik mann som pleide å kle seg i flotte klær av purpur og lin,+ og som levde et behagelig liv i luksus hver dag. 20 Men ved porten hans pleide man å legge en tigger som het Lạsarus. Han hadde åpne sår over hele kroppen, 21 og han ønsket å spise seg mett på det som falt fra den rike mannens bord. Og hundene kom og slikket sårene hans. 22 Med tiden døde tiggeren, og han ble ført bort av englene til plassen ved siden av Abraham.

Også den rike mannen døde og ble gravlagt. 23 Og i graven, der han var i pine, løftet han blikket og så Abraham langt borte og Lạsarus ved siden av ham. 24 Da ropte han: ‘Far Abraham, vær barmhjertig mot meg og send Lạsarus for å dyppe fingertuppen i vann og kjøle tungen min, for jeg har det vondt i denne flammende ilden.’ 25 Men Abraham sa: ‘Mitt barn, husk at du fikk rikelig av det som var godt, mens du levde, og at Lạsarus på sin side fikk det som var vondt. Men nå trøstes han her, mens du lider.+ 26 Dessuten er det en stor kløft mellom oss og dere, slik at de som vil gå herfra og over til dere, ikke kan gjøre det. Man kan heller ikke komme derfra og over til oss.’ 27 Da svarte han: ‘I så fall ber jeg deg, far, om å sende ham til min fars hus. 28 Jeg har nemlig fem brødre, og hvis han advarer dem, kan de unngå å komme til dette pinestedet.’ 29 Men Abraham sa: ‘De har Moses og Profetene. De får høre på dem.’+ 30 Da svarte han: ‘Å nei, far Abraham, men hvis noen fra de døde kommer til dem, vil de angre.’ 31 Men han sa til ham: ‘Hvis de ikke hører på Moses+ og Profetene, vil de heller ikke bli overbevist om noen står opp fra døden.’»