Lukas

6 En sabbat gikk han gjennom noen kornåkre, og disiplene hans plukket aks,+ gned dem mellom hendene og spiste.+ 2 Da sa noen av fariseerne: «Hvorfor gjør dere noe som ikke er tillatt på sabbaten?»+ 3 Men Jesus svarte: «Har dere aldri lest hva David gjorde da han og de mennene som var med ham, ble sultne?+ 4 Han gikk inn i Guds hus, fikk de framlagte brødene, spiste og ga noe til mennene sine, brød som ingen andre enn prestene har lov til å spise.»+ 5 Så sa han til dem: «Menneskesønnen er Herre over sabbaten.»+

6 En annen sabbat+ gikk han inn i synagogen og begynte å undervise. Der var det en mann med en lam høyrehånd.+ 7 De skriftlærde og fariseerne holdt øye med Jesus for å se om han ville helbrede på sabbaten, slik at de kunne finne noe å anklage ham for.+ 8 Men han visste hva de tenkte,+ så han sa til mannen med den lamme hånden: «Reis deg og still deg her i midten.» Da reiste han seg og stilte seg der. 9 Så sa Jesus til dem: «Jeg spør dere: Er det tillatt å gjøre noe godt eller å gjøre noe ondt på sabbaten, å redde et liv eller å ta et liv?»+ 10 Etter å ha sett på alle som var rundt ham, sa han til mannen: «Rekk ut hånden.» Han gjorde det, og hånden ble frisk igjen. 11 Da ble de helt fra seg av raseri og begynte å diskutere hva de skulle gjøre med Jesus.

12 På denne tiden gikk han en gang opp i fjellet for å be,+ og han ba til Gud hele natten.+ 13 Da det ble dag, kalte han disiplene sine til seg, og blant dem valgte han ut tolv, som han også kalte apostler:+ 14 Simon, som han også ga navnet Peter, hans bror Andreas, Jakob, Johannes, Filip,+ Bartolomẹus, 15 Matteus, Tomas,+ Jakob, som var sønn av Alfẹus, Simon, som kalles «den ivrige», 16 Judas, som var sønn av Jakob, og Judas Iskạriot, som ble forræder.

17 Så gikk han ned sammen med dem og stilte seg på en slette. Mange av disiplene hans var der og dessuten en stor mengde mennesker fra hele Judẹa og Jerusalem og kystområdet ved Tyrus og Sidon. De hadde kommet for å høre på ham og bli helbredet for sykdommene sine.+ 18 Også de som var plaget av urene ånder, ble helbredet. 19 Og hele folkemengden prøvde å få røre ved ham,+ for en kraft gikk ut fra ham+ og helbredet alle.

20 Da løftet han blikket, så på disiplene sine og sa:

«Lykkelige er dere som er fattige,+ for Guds rike er deres.+

21 Lykkelige er dere som nå sulter,* for dere skal bli mettet.+

Lykkelige er dere som nå gråter, for dere skal le.+

22 Lykkelige er dere når folk hater dere,+ og når de utelukker dere+ og håner* dere og sverter navnet deres* for Menneskesønnens skyld.+ 23 Fryd dere på den dagen og hopp av glede, for dere har en stor lønn i himmelen. Disse menneskenes forfedre behandlet jo profetene på samme måte.+

24 Men ve dere som er rike,+ for dere får deres trøst fullt ut nå.+

25 Ve dere som nå er mette, for dere skal sulte.

Ve dere som nå ler, for dere skal sørge og gråte.+

26 Ve dere når alle snakker positivt om dere,+ for slik snakket disse menneskenes forfedre om de falske profetene.

27 Men jeg sier til dere som hører: Elsk deres fiender, gjør godt mot dem som hater dere,+ 28 velsign dem som forbanner dere, og be for dem som fornærmer dere.+ 29 Hvis noen slår deg på det ene kinnet, skal du også vende det andre til. Og hvis noen tar fra deg kappen din, skal du heller ikke nekte ham kjortelen.+ 30 Gi til alle som ber deg om noe,+ og hvis noen tar det som er ditt, skal du ikke kreve det tilbake.

31 Og slik som dere vil at andre skal gjøre mot dere, slik skal dere gjøre* mot dem.+

32 Hvis dere elsker dem som elsker dere – er det noe å rose dere for? Selv synderne elsker jo alle som elsker dem.+ 33 Og hvis dere gjør godt mot dem som gjør godt mot dere – er det noe å rose dere for? Selv synderne gjør det samme. 34 Og hvis dere låner ut til dem som dere regner med vil betale tilbake – er det noe å rose dere for?+ Selv syndere låner ut til syndere for å få like mye igjen. 35 Nei, elsk deres fiender, gjør godt og lån ut uten å håpe å få noe igjen. Da skal dere få en stor lønn,+ og dere skal bli sønner av Den Høyeste, for han er god mot de utakknemlige og onde.+ 36 Vær barmhjertige, slik som deres Far er barmhjertig.+

37 Slutt med å dømme, så skal dere ikke bli dømt.+ Og slutt med å fordømme, så skal dere ikke bli fordømt. Fortsett å tilgi, så skal dere bli tilgitt.+ 38 Gjør det til en vane å gi,+ så skal folk gi til dere.+ Et godt mål – presset, ristet og overfylt – skal de tømme i fanget deres. For med det samme målet som dere bruker, skal det bli målt opp til dere.»*

39 Så fortalte han dem noen illustrasjoner: «Kan vel en blind lede en blind? Vil ikke begge falle i en grøft?*+ 40 En elev* står ikke over sin lærer, men den som er fullstendig opplært, blir som sin lærer. 41 Hvorfor ser du da på flisen i din brors øye, men legger ikke merke til bjelken i ditt eget?+ 42 Hvordan kan du si til din bror: ‘Min bror, la meg ta flisen ut av øyet ditt’, når du selv ikke ser bjelken i ditt eget øye? Hykler! Ta først bjelken ut av ditt eget øye, så vil du se tydelig hvordan du kan ta flisen ut av din brors øye.+

43 Et godt tre bærer ikke råtten frukt, og et råttent tre bærer ikke god frukt.+ 44 For hvert tre kjennes på sin egen frukt.+ Man plukker for eksempel ikke fikener av tornekratt, og man høster heller ikke druer av en tornebusk. 45 Et godt menneske snakker om gode ting fordi hjertet er fylt av det som er godt, men et ondt menneske snakker om onde ting fordi hjertet er fylt av det som er ondt. For det hjertet er fylt av, taler munnen.+

46 Hvorfor kaller dere meg ‘Herre! Herre!’, når dere ikke gjør som jeg sier?+ 47 Den som kommer til meg og hører mine ord og gjør etter dem, ligner ham jeg nå vil fortelle dere om:+ 48 Han er lik en mann som bygde et hus. Han gravde dypt og la grunnvollen på fjell. Så kom det en flom, og vannmassene veltet mot huset, men de kunne ikke rokke det, for det var godt bygd.+ 49 Men den som hører og ikke gjør noe,+ er lik en mann som bygde et hus rett på bakken, uten grunnvoll. Vannmassene veltet mot det, og straks styrtet det sammen og ble fullstendig ødelagt.»