Romerne

11 Jeg spør så: Gud har vel ikke forkastet sitt folk?+ Måtte det aldri skje! For også jeg er en israelitt,+ av Abrahams ætt, av Bẹnjamins stamme.+ 2 Gud har ikke forkastet sitt folk, som han først anerkjente.*+ Eller vet dere ikke hva Skriften sier i forbindelse med Elịa, da han ber inntrengende til Gud mot Israel?+ 3 «Jehova,* de har drept dine profeter, de har gravd opp dine altere, og jeg alene er igjen, og de søker etter min sjel.»*+ 4 Men hva sier det guddommelige utsagn+ til ham? «Jeg har latt sju tusen menn bli tilbake for meg, menn som ikke har bøyd kne for Bạ’al.»+ 5 Slik har det da også i den nåværende tidsperiode stått fram en rest+ i samsvar med en utvelgelse+ som skyldes ufortjent godhet. 6 Når det nå er ved ufortjent godhet,+ er det ikke lenger på grunn av gjerninger;+ ellers viser den ufortjente godhet seg ikke lenger å være ufortjent godhet.+

7 Hva så? Nettopp det som Israel ivrig søker, har det ikke oppnådd,+ men de utvalgte*+ har oppnådd det. De andre ble sløvet i sine sanseevner;+ 8 som det står skrevet: «Gud* har gitt dem en dyp søvns ånd,+ øyne de ikke kan se med, og ører de ikke kan høre med, helt til den dag i dag.»+ 9 Og David sier: «La deres bord* bli en snare og en felle og en snublestein og en gjengjeldelse for dem;+ 10 la deres øyne bli formørket, så de ikke ser, og bøy alltid deres rygg.»+

11 Derfor spør jeg: Snublet de slik at de falt+ fullstendig? Måtte det aldri skje! Men ved deres feiltrinn+ er det frelse for folk av nasjonene,+ for å egge dem til nidkjærhet.+ 12 Når nå deres feiltrinn betyr rikdom for verden, og deres tilbakegang betyr rikdom for folk av nasjonene,+ hvor mye mer vil ikke da det fulle antall+ av dem* bety det!

13 Nå taler jeg til dere som er folk av nasjonene. For så visst som jeg virkelig er en apostel+ for nasjonene,+ ærer+ jeg min tjeneste,+ 14 om jeg på noen måte kan egge dem som er mitt eget kjød, til nidkjærhet, og frelse+ noen blant dem.+ 15 For når det at de ble forkastet,+ betyr forlikelse+ for verden, hva vil så det at de blir tatt imot, bety, om ikke liv fra de døde? 16 Dessuten, hvis den delen som blir tatt som førstegrøden,+ er hellig, er deigen* det også; og hvis roten er hellig,+ er grenene det også.

17 Men hvis noen av grenene ble brutt av, mens du, enda du er et vilt oliventre, ble podet inn blant dem+ og fikk del i fedmen+ fra oliventreets+ rot, 18 triumfér da ikke over grenene. Hvis du imidlertid triumferer over dem,+ så vit at det ikke er du som bærer roten,+ men roten som bærer deg.+ 19 Du vil da si: «Grener ble brutt av+ for at jeg skulle bli podet inn.»+ 20 Ja vel! På grunn av sin mangel på tro+ ble de brutt av, men du står ved tro.+ Slutt med å ha høye tanker,+ men frykt.+ 21 For når Gud ikke sparte de naturlige grenene, vil han heller ikke spare deg.+ 22 Se derfor Guds godhet+ og strenghet+ — strenghet overfor dem som falt,+ men Guds godhet overfor deg, forutsatt at du forblir+ i hans godhet; ellers vil også du bli hogd av.+ 23 Også de skal bli podet inn, hvis de ikke forblir i sin mangel på tro;+ for Gud er i stand til å pode dem inn igjen. 24 For når du ble hogd av fra det oliventreet som av naturen er vilt, og i strid med naturen ble podet+ inn på det edle oliventreet, hvor mye mer skal ikke da disse som er naturlige grener, bli podet inn på sitt eget oliventre!+

25 For jeg vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om denne hellige hemmelighet,+ for at dere ikke skal være kloke i egne øyne: at Israels sanseevner delvis er blitt sløvet,*+ inntil det fulle antall*+ av folk av nasjonene er kommet inn,+ 26 og på denne måten skal hele Israel+ bli frelst. Som det står skrevet: «Befrieren skal komme fra Sion+ og fjerne ugudelige gjerninger fra Jakob.+ 27 Og dette er fra min side pakten med dem,+ når jeg tar bort deres synder.»+ 28 Med hensyn til det gode budskap er de riktignok fiender for DERES skyld,+ men med hensyn til Guds utvelgelse* er de elsket for sine forfedres skyld.+ 29 For gavene og kallet fra Gud er ikke noe han vil beklage.+ 30 For liksom dere en gang var ulydige+ mot Gud, men nå er blitt vist barmhjertighet+ på grunn av deres ulydighet,+ 31 så har også disse nå vært ulydige med barmhjertighet for dere til følge,+ for at også de selv nå kan bli vist barmhjertighet. 32 For Gud har sperret dem alle sammen inne i ulydigheten,+ for at han kunne vise dem alle barmhjertighet.+

33 Å dyp av Guds rikdom+ og visdom+ og kunnskap!+ Hvor uransakelige hans dommer+ er, og hvor usporlige hans veier! 34 For «hvem har lært Jehovas* sinn å kjenne,+ eller hvem er blitt hans rådgiver?»+ 35 Eller: «Hvem har gitt til ham først, slik at det må betales tilbake til ham?»+ 36 For fra ham og ved ham og til ham er alle ting.+ Ham tilkommer herligheten for evig.+ Amen.