Lukas

9 Så kalte han de tolv sammen og ga dem myndighet over alle demonene+ og makt til å helbrede sykdommer.+ 2 Han sendte dem ut for å forkynne om Guds rike og for å helbrede, 3 og han sa til dem: «Dere skal ikke ta med dere noe på reisen, verken stav eller matpose eller brød eller penger og heller ikke et ekstra klesplagg.+ 4 Når dere kommer inn i et hjem, så bli der til dere drar videre.+ 5 Og hvis noen ikke tar imot dere, skal dere gå ut av den byen og riste støvet av føttene deres for å vise at de er blitt advart.»+ 6 Så dro de av sted og gikk gjennom området fra landsby til landsby, og de forkynte det gode budskap og helbredet folk overalt.+

7 Nå hørte Herodes, landsdelsherskeren, om alt det som skjedde, og han visste ikke hva han skulle tro. For noen sa at Johannes var blitt oppreist fra døden,+ 8 andre at Elịa hadde vist seg, og andre igjen at en av fortidens profeter var oppstått.+ 9 Herodes sa: «Johannes har jeg halshogd.+ Hvem er da denne mannen som jeg hører alt dette om?» Og han ville gjerne treffe ham.+

10 Da apostlene kom tilbake, fortalte de Jesus om alt det de hadde gjort.+ Så tok han dem med seg og trakk seg tilbake til en by som heter Betsaida, der de kunne være alene.+ 11 Men da folkemengden fikk vite det, fulgte de etter ham. Og han tok vennlig imot dem og begynte å fortelle dem om Guds rike, og han helbredet dem som var syke.+ 12 Mot slutten av dagen kom de tolv til ham og sa: «Send folkemengden bort, så de kan dra til landsbyene og landsbygda i området omkring og få seg mat og et sted å overnatte, for her er vi på et øde sted.»+ 13 Men han sa til dem: «Dere kan gi dem noe å spise.»+ De svarte: «Vi har ikke mer enn fem brød og to fisker, hvis vi da ikke selv skal gå og kjøpe mat til alle disse menneskene.» 14 Det var faktisk omkring 5000 menn der. Da sa han til disiplene: «Be dem sette seg ned i grupper på cirka 50.» 15 De gjorde som han sa, og fikk alle til å sette seg ned. 16 Han tok nå de fem brødene og de to fiskene, løftet blikket mot himmelen og ba en bønn.* Så brøt han dem i biter og begynte å gi dem til disiplene for at de skulle dele dem ut til folkemengden. 17 Og alle spiste og ble mette. Etterpå samlet man opp de stykkene som var blitt til overs, og fylte tolv kurver.+

18 Senere, mens han var alene og ba, kom disiplene til ham.* Han spurte dem: «Hvem sier folk at jeg er?»+ 19 De svarte: «Døperen Johannes, men noen sier Elịa, og andre sier at en av fortidens profeter er oppstått fra døden.»+ 20 Da sa han til dem: «Men dere, hvem sier dere at jeg er?» Peter svarte: «Guds Kristus.»+ 21 Han ga dem streng beskjed om at de ikke skulle si dette til noen,+ 22 og han sa: «Menneskesønnen må gjennomgå mange lidelser og skal bli forkastet av de eldste og overprestene og de skriftlærde. Han skal bli drept,+ og på den tredje dagen skal han bli oppreist.»+

23 Så sa han til alle: «Hvis noen vil følge etter meg, må han si nei til seg selv+ og ta opp sin torturpæl hver dag og fortsette å følge meg.+ 24 For den som vil redde sitt liv, skal miste det, men den som mister sitt liv for min skyld, skal redde det.+ 25 Hvilken nytte vil et menneske ha av å vinne hele verden hvis han mister seg selv eller går til grunne?+ 26 For den som skammer seg over meg og mine ord, ham skal Menneskesønnen skamme seg over når han kommer i sin og sin Fars* og de hellige englenes herlighet.+ 27 Men jeg sier dere i sannhet: Noen av dem som står her, skal slett ikke dø før de ser Guds rike.»+

28 Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp på fjellet for å be.+ 29 Og mens han ba, fikk ansiktet hans et annet utseende, og klærne hans ble skinnende hvite.* 30 Plutselig var det to menn som sto og snakket med ham – det var Moses og Elịa. 31 De viste seg med herlighet og begynte å snakke om at han snart skulle gå bort, noe som skulle skje* i Jerusalem.+ 32 Peter og de som var med ham, hadde sovnet, men da de våknet, så de hans herlighet+ og de to mennene som sto sammen med ham. 33 Da de to mennene skulle til å forlate Jesus, sa Peter til ham: «Lærer, det er godt for oss å være her. Så la oss sette opp tre telt, ett til deg, ett til Moses og ett til Elịa.» Han visste ikke hva han sa. 34 Mens han sa dette, dannet det seg en sky, og den begynte å dekke dem.+ Da de kom inn i skyen, ble de redde. 35 Så hørtes det en røst+ fra skyen som sa: «Dette er min Sønn, den som jeg har utvalgt.+ Hør på ham!»+ 36 Da de hørte røsten, så de at Jesus var alene. De fortalte ikke noen om det de hadde sett, men holdt det for seg selv en tid.+

37 Dagen etter gikk de ned fra fjellet, og en stor folkemengde kom imot ham.+ 38 En mann i folkemengden ropte: «Lærer, vær så snill og hjelp* sønnen min, mitt eneste barn.+ 39 En ånd griper tak i ham, og plutselig skriker han, og den gir ham krampetrekninger så det kommer fråde fra munnen hans. Og når den har mishandlet ham, er det bare så vidt den forlater ham.+ 40 Jeg ba disiplene dine om å drive den ut, men de klarte det ikke.» 41 Det fikk Jesus til å si: «Du vrange* generasjon uten tro,+ hvor lenge må jeg bli hos dere og holde ut med dere? Kom hit med sønnen din.»+ 42 Da gutten nærmet seg, kastet demonen ham i bakken og ga ham voldsomme krampetrekninger. Men Jesus snakket strengt til den urene ånden og helbredet gutten og overlot ham så til faren. 43 Og de ble alle svært forundret over Guds store makt.+

Mens alle undret seg over alt det han gjorde, sa han til disiplene: 44 «Hør godt etter og husk det jeg sier: Menneskesønnen skal bli forrådt og overgitt til sine fiender.»*+ 45 Men de skjønte ikke hva han mente. Nei, det var skjult for dem så de ikke kunne forstå det, og de var redde for å spørre ham om det han hadde sagt.

46 Da begynte de å diskutere hvem av dem som var den største.+ 47 Jesus, som visste hvordan de tenkte i hjertet, tok et lite barn, stilte det ved siden av seg 48 og sa til dem: «Den som tar imot dette lille barnet for min skyld,* tar også imot meg. Og den som tar imot meg, tar også imot ham som har sendt meg.+ For den som oppfører seg som en av de mindre blant dere, han er stor.»+

49 Da sa Johannes: «Lærer, vi så en som drev ut demoner ved å bruke ditt navn, og vi prøvde å hindre ham, siden han ikke er en av oss.»*+ 50 Men Jesus sa til ham: «Ikke prøv å hindre ham, for den som ikke er imot dere, er for dere.»

51 Da det nærmet seg den tiden* da han skulle bli tatt opp til himmelen,+ var han fast bestemt på* å dra til Jerusalem.+ 52 Han sendte så noen i forveien for seg. Og de dro av sted og gikk inn i en samaritansk landsby for å gjøre forberedelser for ham. 53 Men fordi han hadde bestemt seg for å gå til Jerusalem, tok de ikke imot ham der.+ 54 Da disiplene Jakob og Johannes+ så dette, sa de: «Herre, vil du at vi skal si at ild skal komme ned fra himmelen og tilintetgjøre dem?»+ 55 Men han snudde seg og irettesatte* dem. 56 Så dro de til en annen landsby.

57 Mens de gikk på veien, var det en som sa til ham: «Jeg vil følge deg uansett hvor du går.»+ 58 Men Jesus sa til ham: «Revene har hi, og himmelens fugler har reder, men Menneskesønnen har ikke noe sted der han kan hvile sitt hode.»+ 59 Så sa han til en annen: «Følg meg.»* Mannen svarte: «Herre, la meg først få lov til å gå bort og begrave faren min.»+ 60 Men han sa til ham: «La de døde+ begrave sine døde, men gå du og forkynn Guds rike vidt og bredt.»+ 61 Og en annen igjen sa: «Jeg vil følge deg, Herre, men la meg først få lov til å si farvel til dem der hjemme.»* 62 Jesus svarte ham: «Ingen som har lagt hånden på en plog og ser seg tilbake,+ er kvalifisert for Guds rike.»+