Apostlenes gjerninger

13 I menigheten i Antiọkia var det profeter og lærere:+ Bạrnabas,+ Sịmeon med tilnavnet Niger, Lụkius fra Kyrẹne, Mạnaen, som var utdannet sammen med landsdelsherskeren Herodes,+ og Saulus. 2 Mens de tjente Jehova og fastet, sa den hellige ånd: «Ta ut Bạrnabas og Saulus+ for meg, så de kan utføre den oppgaven som jeg har utvalgt dem til.»+ 3 Etter å ha fastet og bedt la de hendene på dem og sendte dem av sted.

4 Disse mennene, som var blitt utsendt av den hellige ånd, dro så ned til Selevkịa, og derfra seilte de til Kypros. 5 Da de kom til Sạlamis, begynte de å forkynne Guds ord i jødenes synagoger. De hadde også med seg Johannes som assistent.+

6 Etter at de hadde dratt over hele øya, kom de til Pafos. Der traff de på en jødisk trollmann og falsk profet som het Bar-Jesus. 7 Han var hos prokonsulen Sẹrgius Paulus, som var en klok mann. Denne mannen kalte til seg Bạrnabas og Saulus og var ivrig etter å høre Guds ord. 8 Men Ẹlymas, trollmannen, begynte å motarbeide dem og prøvde å få prokonsulen bort fra troen. (Navnet Ẹlymas betyr «trollmann».) 9 Saulus, også kalt Paulus, ble da fylt med hellig ånd, og han så fast på ham 10 og sa: «Du er full av all slags bedrag og ondskap, du er Djevelens sønn,+ du er en fiende av alt som er rett! Skal du aldri holde opp med å forvrenge Jehovas rette veier? 11 Nå vil Jehova straffe deg, og du skal bli blind og ikke se sollyset for en tid.» I samme øyeblikk kom det tett tåke og mørke over ham, og han famlet omkring og prøvde å finne noen som kunne leie ham. 12 Da prokonsulen så det som hadde skjedd, ble han en troende, for Jehovas lære hadde gjort dypt inntrykk på ham.

13 Paulus og de som var med ham, seilte nå ut fra Pafos og kom til Perge+ i Pamfỵlia. Da forlot Johannes+ dem og reiste tilbake til Jerusalem.+ 14 Men de dro videre fra Perge og kom til Antiọkia+ i Pisịdia. Der gikk de inn i synagogen+ på sabbatsdagen og satte seg. 15 Etter opplesningen fra Loven og Profetene+ ga synagogeforstanderne dem denne beskjeden: «Menn, brødre, hvis dere har et oppmuntrende ord til dem som er her, så si det.» 16 Da reiste Paulus seg, ga tegn med hånden og sa:

«Israelitter og dere andre som frykter Gud, hør! 17 Dette folkets Gud, Israels Gud, valgte ut forfedrene våre, og han opphøyde folket da de levde som utlendinger i Egypt, og førte dem ut derfra med stor makt.*+ 18 Og i omkring 40 år hadde han tålmodighet med dem i ødemarken.+ 19 Etter å ha utryddet sju nasjoner i Kạnaan lot han israelittene få landet som en arv.+ 20 Alt dette skjedde i løpet av omkring 450 år.

Deretter ga han dem dommere fram til profeten Samuels tid.+ 21 Men så krevde de å få en konge,+ og Gud ga dem Saul, sønn av Kisj, en mann av Benjamins stamme,+ og han regjerte i 40 år. 22 Etter at Gud hadde fjernet ham, satte han David til å være konge over dem.+ Om ham vitnet han og sa: ‘Jeg har funnet David, Isais sønn,+ en mann etter mitt hjerte.+ Han skal gjøre alt det jeg ønsker.’ 23 I samsvar med sitt løfte har Gud gjennom denne mannens etterkommere gitt Israel en frelser, Jesus.+ 24 Før han kom, hadde Johannes offentlig forkynt for hele Israels folk at de skulle la seg døpe som symbol på at de hadde angret.+ 25 Men da Johannes var i ferd med å fullføre sin tjeneste, sa han: ‘Jeg er ikke den dere tror jeg er.*+ Men det kommer en etter meg, og jeg er ikke engang verdig til å løsne sandalene på føttene hans.’+

26 Brødre, dere som er etterkommere av Abraham, og de andre blant dere som frykter Gud: Budskapet om denne frelsen er blitt sendt til oss.+ 27 Innbyggerne i Jerusalem og lederne der anerkjente ham ikke. Men da de dømte ham, oppfylte de det profetene hadde sagt,+ det som blir lest opp hver sabbat. 28 De fant ikke noe grunnlag for dødsstraff,+ men krevde likevel at Pilatus skulle få ham henrettet.+ 29 Og da de hadde gjort alt det som står skrevet om ham, ble han tatt ned fra pælen og lagt i en grav.+ 30 Men Gud oppreiste ham fra døden,+ 31 og i mange dager viste han seg for dem som hadde vært med ham fra Galilẹa og opp til Jerusalem. Disse er nå hans vitner for folket.+

32 Vi forkynner altså det gode budskap for dere om det løftet som ble gitt til forfedrene våre. 33 Gud har fullt ut oppfylt løftet for oss, deres barn, ved å oppreise Jesus.+ Ja, slik står det skrevet i andre salme: ‘Du er min sønn. I dag er jeg blitt din far.’+ 34 Og det at Gud oppreiste ham fra døden, så han aldri skulle vende tilbake til forgjengelighet, har Gud sagt på denne måten: ‘Jeg vil vise dere den trofaste* og lojale kjærlighet som jeg lovte David.’+ 35 Og i en annen salme sies det: ‘Du skal ikke la din lojale gå i forråtnelse.’+ 36 David tjente jo Gud i sin egen generasjon, og han sovnet inn i døden, ble lagt hos sine forfedre og gikk i forråtnelse.+ 37 Men han som Gud oppreiste, gikk ikke i forråtnelse.+

38 Dere skal derfor vite, brødre, at på grunn av ham blir det forkynt at dere kan få tilgivelse for deres synder.+ 39 Alt dere ikke kunne bli erklært skyldfrie for ved hjelp av Moseloven,+ det blir alle som tror, erklært skyldfrie for ved hjelp av ham.+ 40 Pass derfor på så dere ikke blir rammet av det som blir sagt i Profetene: 41 ‘Se hva jeg gjør i deres dager, dere som viser forakt. Dere skal bli forbløffet og bli utslettet. For jeg gjør noe som dere ikke kommer til å tro, selv om noen forteller dere om det i detalj.’»+

42 Da de gikk ut, ba folk dem inntrengende om å snakke mer om dette neste sabbat. 43 Etter møtet i synagogen fulgte mange av jødene og av proselyttene som tilba Gud, etter dem. Paulus og Bạrnabas snakket med dem og oppfordret dem til å fortsette å leve på en slik måte at Gud kunne vise dem sin ufortjente godhet.+

44 Neste sabbat kom nesten alle i byen for å høre Jehovas ord. 45 Da jødene så folkemengden, ble de fylt av misunnelse og begynte å motsi Paulus på en blasfemisk måte.+ 46 Da sa Paulus og Bạrnabas frimodig til dem: «Det var nødvendig at Guds ord først ble forkynt for dere.+ Men siden dere avviser det og dømmer dere selv uverdige til evig liv, så går vi nå til nasjonene.+ 47 For Jehova har gitt oss denne befalingen: ‘Jeg har satt deg til å være et lys for nasjoner for at du skal bringe frelse til jordens ender.’»+

48 Da de som var fra nasjonene, hørte dette, begynte de å glede seg og å snakke begeistret om Jehovas ord. Og alle som hadde den rette innstillingen, slik at de kunne få evig liv, ble troende. 49 Og Jehovas ord ble spredt rundt omkring i hele området. 50 Men jødene hisset opp de framstående gudfryktige kvinnene og de ledende mennene i byen, og de fikk i stand en forfølgelse+ mot Paulus og Bạrnabas og jaget dem ut av området. 51 De ristet da støvet av føttene sine mot dem og dro til Ikọnium.+ 52 Og disiplene fortsatte å bli fylt med glede+ og hellig ånd.