Salme
Til dirigenten. Av David. En sang.
139 Jehova, du har gransket meg, og du kjenner meg.+
2 Du vet når jeg setter meg, og når jeg reiser meg.+
På lang avstand vet du hva jeg tenker.+
3 Du ser* meg når jeg er på reise, og når jeg legger meg.
Du kjenner alle mine veier.+
5 Du er bak meg og foran meg, du omgir meg,
og du holder din hånd over meg.
6 Denne kunnskapen går over min forstand.*
Den er så høyt hevet at jeg ikke kan nå opp til den.*+
8 Hvis jeg steg opp til himmelen, ville du være der,
9 Hvis jeg fløy bort med daggryets vinger
for å bo ved det fjerneste hav,
10 ville din hånd lede meg der også,
og din høyre hånd ville gripe tak i meg.+
11 Hvis jeg sier: «Mørket vil skjule meg!»,
da vil natten omkring meg bli lys.
For deg er mørke det samme som lys.+
14 Jeg lovpriser deg fordi jeg er skapt så fantastisk at det vekker ærefrykt.+
Dine gjerninger er enestående,+
det vet jeg godt.
16 Dine øyne så meg allerede da jeg var et foster.*
I din bok sto det om alle dets deler
og om de dagene da de ble formet,
før noen av dem var til.
17 Ja, dine tanker er dyrebare for meg, Gud.+
Summen av dem er ufattelig stor!+
18 Hvis jeg prøver å telle dem, vil jeg se at de er flere enn sandkornene.+
Når jeg våkner, er jeg fortsatt hos deg.*+
19 Gud, om du bare ville drepe de onde!+
De er dine motstandere, og de bruker ditt navn på en uverdig måte.+
21 Hater jeg ikke dem som hater deg, Jehova?+
Har jeg ikke avsky for dem som gjør opprør mot deg?+
22 Jeg har bare hat til overs for dem.+
De er blitt mine fiender.