Joel
Sett i et krigsrop på mitt hellige fjell.
2 Det er en dag med mulm og mørke,+
en dag med skyer og tykt mørke,+
som når morgenlyset blir sperret av fjellene.
Det er et tallrikt og mektig folk.+
Aldri før har det vært et folk som det,
og aldri mer skal det finnes et slikt folk
i årene som kommer, i generasjon etter generasjon.
5 Når de stormer fram over fjelltoppene, høres det ut som vogner,+
som knitringen fra ild som fortærer halmstrå.
De er som et mektig folk oppstilt i kampformasjon.+
6 På grunn av dem skal folkeslag vri seg i smerte.
Alle ansikter skal skifte farge.
7 Som krigere stormer de fram,
som soldater klatrer de over murer.
Hver av dem holder sin kurs,
og de bøyer ikke av fra stien.
8 De skubber ikke til hverandre.
Hver og en fortsetter i den retningen han skal.
Hvis våpnene* får noen til å falle,
bryter ikke de andre ut av rekkene.
9 Inn i byen stormer de, på muren løper de.
De klatrer opp på husene, går inn gjennom vinduene som tyver.
10 Foran dem skjelver landet, og himmelen rister.
Solen og månen er blitt formørket,+
og stjernene har sluttet å lyse.
11 Jehova skal la sin røst bli hørt foran sin hær,+ for hæren er svært stor.+
Og den som gjennomfører det Han har sagt, er mektig.
Ja, Jehovas dag er stor og vekker ærefrykt.+
Hvem kan utholde den?»+
13 Riv hjertet i stykker,+ ikke klærne,+
og vend tilbake til Jehova deres Gud,
for han er medfølende* og barmhjertig, sen til vrede+ og rik på lojal kjærlighet,+
og han skal revurdere sin avgjørelse om* ulykken.
14 Hvem vet? Kanskje han vender om og revurderer sin avgjørelse*+
og gir dere en velsignelse,
så dere kan ofre et kornoffer og et drikkoffer til Jehova deres Gud.
15 Blås i horn på Sion!
Utrop* en faste, kall sammen til en høytidssamling.+
16 Kall folket sammen, gjør menigheten hellig.+
Hent de gamle mennene,* samle barna og spedbarna.+
La brudgommen gå ut av sitt rom og bruden av sitt brudekammer.
‘Ha medfølelse med ditt folk, Jehova.
Ikke la ditt folk* bli til spott,
og ikke la nasjonene herske over dem.
Hvorfor skulle folkene si: «Hvor er deres Gud?»’+
19 Jehova skal svare sitt folk:
‘Jeg sender dere korn, ny vin og olje,
og dere skal bli mette.+
Jeg skal ikke la nasjonene håne dere lenger.+
20 Jeg skal drive ham som kommer fra nord, langt bort fra dere.
Jeg skal jage ham til et tørt og øde område,
hans fortropp* mot havet i øst*
og hans baktropp mot havet i vest.*
Stanken fra ham skal stige opp,
den vonde lukten fra ham skal fortsette å stige opp.+
For Gud skal gjøre store ting.’
21 Vær ikke redd, du land.
Fryd deg og vær glad, for Jehova skal gjøre store ting.
22 Vær ikke redde, dere dyr på marken,
for beitene i ødemarken skal bli grønne,+
og trærne skal bære frukt.+
Fikentreet og vinranken skal gi full avkastning.+
23 Dere Sions sønner, vær glade og fryd dere på grunn av Jehova deres Gud,+
for han skal gi dere høstregn i riktig mengde.
Han skal la det regne over dere,
både høstregn og vårregn, som før.+
25 Og jeg skal gi dere erstatning for de årene
da den svermende gresshoppen, den vingeløse gresshoppen, den grådige gresshoppen og den umettelige gresshoppen spiste avlingene deres,
min store hær som jeg sendte inn blant dere.+
26 Dere skal spise dere mette+
og lovprise Jehova deres Guds navn,+
han som har gjort undere for dere.
Mitt folk skal aldri mer bli til skamme.+
Mitt folk skal aldri mer bli til skamme.
28 Etter dette skal jeg utøse min ånd+ over alle slags mennesker.
Deres sønner og døtre skal profetere,
de gamle mennene blant dere skal drømme drømmer,
og de unge mennene skal se syner.+
29 Selv over mine slaver og slavekvinner
vil jeg på den tiden utøse min ånd.
31 Solen skal bli forvandlet til mørke og månen til blod+
før Jehovas store og ærefryktinngytende dag kommer.+
32 Og alle som påkaller Jehovas navn, skal bli frelst.+
For de som slipper unna, skal være på Sion-fjellet og i Jerusalem,+ slik Jehova har sagt,
de overlevende, som Jehova kaller.»