Daniel

2 Og i det andre året av Nebukadnẹsars kongedømme drømte Nebukadnẹsar drømmer;+ og hans ånd begynte å bli urolig,+ og hans søvn vek fra ham. 2 Kongen sa da at en skulle tilkalle de magipraktiserende prestene+ og besvergerne og trollmennene og kaldeerne for at de skulle fortelle kongen hans drømmer.+ Og de begynte å komme inn og stille seg framfor kongen. 3 Så sa kongen til dem: «Jeg har drømt en drøm, og min ånd er urolig etter å få vite drømmen.» 4 Da talte kaldeerne til kongen på arameisk:*+ «Konge, måtte du leve til uavgrensede tider!+ Si dine tjenere drømmen, så skal vi fortelle deg tydningen.»+

5 Kongen svarte og sa til kaldeerne: «Ordet kunngjøres av meg: Hvis dere ikke gjør meg kjent med drømmen og dens tydning, skal dere hogges i stykker,+ og husene DERES skal bli gjort til offentlige avtreder.+ 6 Men hvis dere forteller meg drømmen og dens tydning, skal dere få gaver og en foræring og stor verdighet av meg.+ Fortell meg derfor drømmen og dens tydning.»

7 De svarte for annen gang og sa: «Måtte kongen si sine tjenere drømmen, så skal vi fortelle deg tydningen.»

8 Kongen svarte og sa: «Jeg er i sannhet klar over at dere forsøker å vinne tid, fordi dere har skjønt at ordet kunngjøres av meg. 9 For hvis dere ikke gjør meg kjent med drømmen, hviler denne ene dom+ over dere. Men det er et løgnaktig og falskt ord dere er blitt enige om å si framfor meg,+ inntil tiden* forandrer seg. Fortell meg derfor drømmen, så vet jeg at dere kan fortelle meg tydningen av den.»

10 Kaldeerne svarte framfor kongen, og de sa: «Det finnes ikke et menneske på det tørre land som er i stand til å fortelle kongen hans sak, for ingen stor konge eller hersker har bedt noen magipraktiserende prest eller besverger eller kaldeer om noe slikt som dette. 11 Men det som kongen ber om, er vanskelig, og det finnes ingen andre som kan fortelle kongen det, enn gudene,*+ som slett ikke har sin bolig hos kjød.»+

12 På grunn av dette ble kongen vred og meget rasende,+ og han sa at alle Babylons* vismenn skulle tilintetgjøres.+ 13 Og befalingen gikk ut, og vismennene skulle nå drepes; og de lette etter Daniel og hans venner, for at de skulle bli drept.

14 På det tidspunktet henvendte Daniel* seg med råd* og fornuft+ til Ạrjok, sjefen for kongens livvakt, som hadde dratt ut for å drepe Babylons vismenn. 15 Han tok til orde og sa til Ạrjok, kongens embetsmann: «Hvorfor er det kommet en slik streng befaling fra kongen?» Da gjorde Ạrjok Daniel kjent med saken.+ 16 Daniel gikk da inn og bad kongen om å gi ham en viss tid, så han kunne fortelle kongen tydningen.+

17 Deretter gikk Daniel til sitt hus; og han gjorde sine venner Hanạnja, Mịsjael og Asạrja kjent med saken, 18 for at de skulle be om barmhjertighet+ fra himmelens Gud*+ i forbindelse med denne hemmeligheten,*+ så ikke Daniel og hans venner skulle bli tilintetgjort sammen med resten av Babylons vismenn.+

19 Da ble hemmeligheten åpenbart for Daniel i et syn om natten.+ Derfor velsignet+ Daniel himmelens Gud.* 20 Daniel tok til orde og sa: «La Guds* navn bli velsignet+ fra uavgrenset tid endog til uavgrenset tid, for visdom og velde — ja, det hører ham til.+ 21 Og han forandrer tider* og tidsperioder,+ avsetter konger og innsetter konger,+ gir visdom til de vise og kunnskap til dem som kjenner skjelneevne.+ 22 Han åpenbarer de dype ting og de skjulte ting,+ idet han vet hva som er i mørket;+ og hos ham bor virkelig lyset.+ 23 Deg, mine forfedres Gud, lover og priser jeg,+ for visdom+ og velde har du gitt meg. Og nå har du gjort kjent for meg det vi bad deg om, for kongens sak har du gjort kjent for oss.»+

24 Som følge av dette gikk Daniel inn til Ạrjok,+ som kongen hadde satt til å tilintetgjøre Babylons vismenn.+ Han gikk inn, og han sa dette til ham: «Tilintetgjør ikke noen av Babylons vismenn. Før meg inn til kongen,+ så jeg kan fortelle kongen tydningen.»

25 Da skyndte Ạrjok seg og førte Daniel inn til kongen, og han sa dette til ham: «Jeg har funnet en sunn og sterk mann blant Judas landflyktige*+ som kan gjøre kjent tydningen for kongen.» 26 Kongen svarte og sa til Daniel, som hadde fått navnet Beltsạsar:*+ «Er du i stand til å gjøre meg kjent med den drømmen som jeg så, og dens tydning?»+ 27 Daniel svarte framfor kongen og sa: «Den hemmelighet som kongen selv spør om, er vismennene, besvergerne, de magipraktiserende prestene og astrologene ikke i stand til å fortelle kongen.+ 28 Men det er en Gud* i himlene som åpenbarer hemmeligheter,+ og han har gjort kjent for kong Nebukadnẹsar* hva som skal skje i dagenes siste del.+ Din drøm og ditt hodes syner mens du lå på din seng — slik var det:

29 Mens du, konge, lå på din seng,+ steg dine tanker opp med hensyn til hva som heretter skal skje, og Han som åpenbarer hemmeligheter, har gjort kjent for deg hva som skal skje.+ 30 Og hva meg angår, er det ikke ved noen visdom som finnes i meg framfor i noen andre som lever, at denne hemmelighet er åpenbart for meg,+ men det er for at tydningen skal bli gjort kjent for kongen, og for at du skal få kjenne ditt hjertes tanker.+

31 Du så, konge, og se, en kolossal billedstøtte. Denne billedstøtten, som var stor og hadde en usedvanlig glans, stod foran deg, og dens utseende var fryktinngytende. 32 Hodet på denne billedstøtten var av fint gull,+ brystet og armene var av sølv,+ magen og lårene var av kobber,+ 33 bena var av jern,+ og føttene var dels av jern og dels av formet leire.+ 34 Du fortsatte å se inntil en stein* ble brutt løs,* ikke med hender,+ og den traff billedstøtten på dens føtter av jern og formet leire og knuste dem.+ 35 Da ble jernet, den formede leiren, kobberet, sølvet og gullet, alt sammen, knust og ble som agner fra treskeplassen om sommeren,+ og vinden* førte dem bort, så ikke noe som helst spor ble funnet etter dem.+ Og steinen som traff billedstøtten, den ble til et stort fjell og fylte hele jorden.+

36 Dette er drømmen, og dens tydning skal vi si framfor kongen.+ 37 Du, konge, kongenes konge, du som himmelens Gud har gitt riket,+ makten og styrken og verdigheten, 38 og i hvis hånd han har gitt+ — overalt hvor menneskesønnene bor — markens dyr og himlenes vingete skapninger, og som han har gjort til hersker over dem alle, du selv er hodet av gull.+

39 Og etter deg skal det oppstå et annet rike,+ ringere enn deg,*+ og enda et rike, et tredje, av kobber, som skal herske over hele jorden.+

40 Og det fjerde riket,+ det skal vise seg å være sterkt som jern.+ Ettersom jern knuser og maler i stykker alt annet, så skal det, liksom jern som slår i stykker, knuse og slå i stykker endog alle disse.+

41 Og ettersom du så at føttene og tærne var dels av formet pottemakerleire og dels av jern,+ skal riket vise seg å være delt,+ men noe av jernets hardhet skal vise seg å være i det; du så jo at jernet var blandet med fuktig leire.+ 42 Og ettersom tærne på føttene dels var av jern og dels av formet leire, skal riket dels vise seg å være sterkt og dels vise seg å være skrøpelig. 43 Ettersom du så jern blandet med fuktig leire, kommer de til å være blandet med menneskenes avkom;* men de kommer ikke til å holde sammen innbyrdes, liksom jern ikke blander seg med formet leire.

44 Og i de kongenes* dager+ skal himmelens Gud+ opprette et rike*+ som aldri skal bli ødelagt.+ Og riket* skal ikke bli overlatt til noe annet folk.+ Det skal knuse og gjøre ende på alle disse rikene,+ og selv skal det bestå til uavgrensede tider;+ 45 du så jo at en stein ble brutt løs fra fjellet, ikke med hender,+ og at den knuste jernet, kobberet, den formede leiren, sølvet og gullet.+ Den Store Gud*+ selv har gjort kjent for kongen hva som heretter skal skje.+ Og drømmen er pålitelig, og tydningen av den er troverdig.»+

46 Da falt kong Nebukadnẹsar på sitt ansikt, og han hyllet Daniel, og han sa at det skulle frambæres en gave og røkelse for ham.+ 47 Kongen svarte Daniel og sa: «I sannhet, DERES Gud* er en guders Gud*+ og en kongers Herre+ og en som åpenbarer hemmeligheter, ettersom du var i stand til å åpenbare denne hemmeligheten.»+ 48 Kongen gjorde derfor Daniel til en stor mann,+ og mange store gaver gav han ham, og han gjorde ham til hersker over hele provinsen* Babylon+ og til øverste prefekt over alle Babylons vismenn. 49 Og Daniel på sin side rettet en anmodning til kongen, og han satte Sjạdrak,* Mẹsjak* og Ạbed-Nẹgo *+ over forvaltningen av provinsen Babylon, men Daniel var ved kongens hoff.*+