Daniel

2 I sitt andre regjeringsår hadde kong Nebukadnẹsar en rekke drømmer, og han* ble så urolig+ at han ikke fikk sove. 2 Kongen befalte da at man skulle tilkalle magikerne, åndemanerne, trollmennene og kaldeerne* for at de skulle fortelle kongen hva han hadde drømt. De kom inn og trådte fram for kongen,+ 3 og kongen sa til dem: «Jeg har hatt en drøm, og jeg* får ikke ro før jeg får vite hva jeg har drømt.» 4 Kaldeerne svarte kongen på arameisk:*+ «Konge, måtte du leve evig! Fortell dine tjenere hva du har drømt, så skal vi fortelle hva drømmen betyr.»

5 Kongen sa til kaldeerne: «Dette er min beslutning, og den står fast: Hvis dere ikke forteller meg hva jeg har drømt, og hva drømmen betyr, skal dere hogges i biter, og husene deres skal gjøres til offentlige avtreder.* 6 Men hvis dere forteller meg drømmen og hva den betyr, skal jeg gi dere gaver og belønning og stor ære.+ Fortell meg derfor drømmen og hva den betyr.»

7 De svarte for andre gang: «Hvis kongen forteller sine tjenere hva han har drømt, så skal vi fortelle hva drømmen betyr.»

8 Kongen sa til dem: «Jeg skjønner nok at dere prøver å vinne tid, for dere vet hva min endelige beslutning er. 9 Hvis dere ikke forteller meg hva jeg har drømt, er det bare én straff som venter dere alle. Men dere er blitt enige om å lure meg med løgn og bedrag til situasjonen forandrer seg. Fortell meg derfor hva jeg har drømt, for da vet jeg at dere kan forklare hva drømmen betyr.»

10 Kaldeerne svarte kongen: «Det finnes ikke et menneske på jorden* som kan gjøre det kongen krever, for aldri har en stor konge eller hersker bedt en magiker, åndemaner eller kaldeer om noe slikt. 11 Det kongen ber om, er vanskelig, og det finnes ingen som kan fortelle kongen dette, bortsett fra gudene, som ikke bor blant de dødelige.»

12 Dette gjorde kongen rasende, og han befalte at alle vismennene i Babylon skulle utryddes.+ 13 Da befalingen hadde gått ut og vismennene skulle drepes, lette man også etter Daniel og vennene hans for å drepe dem.

14 På det tidspunktet henvendte Daniel seg på en klok og taktfull måte til Arjok, sjefen for kongens livvakter, som hadde dratt ut for å drepe vismennene i Babylon. 15 Han spurte Arjok, kongens embetsmann: «Hvorfor har det kommet en så streng befaling fra kongen?» Arjok fortalte da Daniel hva saken dreide seg om.+ 16 Daniel gikk inn til kongen og ba ham om å gi ham tid, så han kunne fortelle kongen hva drømmen betydde.

17 Deretter gikk Daniel hjem og fortalte sine venner Hanạnja, Mịsjael og Asạrja om saken. 18 Daniel ville at de skulle be himmelens Gud om å vise barmhjertighet og åpenbare denne hemmeligheten, så ikke han og vennene hans skulle bli utryddet sammen med resten av vismennene i Babylon.

19 Da ble hemmeligheten åpenbart for Daniel i et syn om natten,+ og Daniel lovpriste himmelens Gud. 20 Daniel sa:

24 Daniel gikk så inn til Arjok, som hadde fått i oppdrag av kongen å utrydde vismennene i Babylon,+ og han sa til ham: «Ikke drep noen av vismennene i Babylon. Før meg inn til kongen, så skal jeg fortelle kongen hva drømmen betyr.»

25 Arjok skyndte seg å føre Daniel inn til kongen og sa til ham: «Blant dem som er ført hit i eksil fra Juda,+ har jeg funnet en mann som kan fortelle kongen hva drømmen betyr.» 26 Kongen sa til Daniel, som hadde fått navnet Beltsạsar:+ «Kan du virkelig fortelle meg hva jeg drømte, og hva drømmen betyr?»+ 27 Daniel svarte kongen: «Ingen av vismennene, åndemanerne, magikerne eller astrologene kan fortelle kongen den hemmeligheten han spør om.+ 28 Men det finnes en Gud i himmelen som åpenbarer hemmeligheter,+ og han har gjort kjent for kong Nebukadnẹsar hva som skal skje i de siste dager. Dette er drømmen og de synene du hadde i hodet mens du lå på sengen:

29 Mens du lå på sengen, konge, begynte tankene dine å kretse om det som skal skje i framtiden, og Han som åpenbarer hemmeligheter, har gjort kjent for deg hva som skal skje. 30 Denne hemmeligheten er ikke blitt åpenbart for meg fordi jeg har større visdom enn alle andre som lever. Nei, det er for at kongen skal bli gjort kjent med hva drømmen betyr, så du får vite hvilke tanker som var i ditt hjerte.+

31 Det du så, konge, var en kolossal statue.* Statuen var enorm og skinte kraftig. Den sto foran deg og så skremmende ut. 32 Hodet på statuen var av fint gull,+ brystet og armene var av sølv,+ magen og lårene var av kobber,+ 33 bena var av jern,+ og føttene var dels av jern og dels av leire.*+ 34 Du fortsatte å se inntil en stein ble brutt løs, men ikke med menneskehender, og den traff statuen på føttene av jern og leire og knuste dem.+ 35 Da ble jernet, leiren, kobberet, sølvet og gullet knust. Alt sammen ble som agner fra treskeplassen om sommeren, og vinden førte det bort, så det ikke fantes spor igjen av det. Men den steinen som traff statuen, ble til et stort fjell som fylte hele jorden.

36 Dette var drømmen, og nå skal vi fortelle kongen hva den betyr. 37 Du, konge – kongenes konge, som himmelens Gud har gitt riket,+ makten, styrken og æren, 38 og som han har gitt herredømme over menneskene overalt hvor de bor, og over dyrene på marken og himmelens fugler, og som han har gjort til hersker over dem alle+ – du er hodet av gull.+

39 Men etter deg skal det oppstå et annet rike,+ svakere enn ditt. Deretter kommer det et tredje rike, av kobber, og det skal herske over hele jorden.+

40 Det fjerde riket skal være sterkt som jern.+ For akkurat som jern knuser og pulveriserer alt annet, ja lik jern som slår i stykker, skal det knuse og slå i stykker alle de andre rikene.+

41 Som du så, var føttene og tærne dels av pottemakerleire og dels av jern, noe som betyr at riket skal være splittet. Men det skal ha noe av jernets hardhet i seg, for du så jo at jernet var blandet med myk leire. 42 Og slik tærne på føttene dels var av jern og dels av leire, slik skal riket dels være sterkt og dels være svakt. 43 Slik jernet du så, var blandet med myk leire, slik skal de* være blandet med folket.* Men de kommer ikke til å holde sammen innbyrdes, like lite som jern kan blandes med leire.

44 I de kongenes dager skal himmelens Gud opprette et rike+ som aldri skal bli ødelagt.+ Dette riket skal ikke bli overlatt til noe annet folk.+ Det skal knuse og gjøre ende på alle disse andre rikene,+ og det alene skal bestå for evig.+ 45 Du så jo at en stein ble brutt løs fra fjellet, men ikke med menneskehender, og at den knuste jernet, kobberet, leiren, sølvet og gullet.+ Den Store Gud har latt kongen få vite hva som skal skje i framtiden.+ Drømmen er sann, og tydningen er pålitelig.»

46 Da kastet kong Nebukadnẹsar seg ned foran Daniel med ansiktet mot jorden og hyllet ham. Og han befalte at man skulle gi Daniel en gave og brenne røkelse for ham. 47 Kongen sa til Daniel: «Deres Gud er virkelig gudenes Gud og kongenes Herre og den som åpenbarer hemmeligheter, siden du har klart å åpenbare denne hemmeligheten.»+ 48 Kongen forfremmet så Daniel og ga ham mange flotte gaver. Han gjorde ham til hersker over hele provinsen* Babylon+ og til øverste prefekt* over alle vismennene i Babylon. 49 Og fordi Daniel ba om det, satte kongen Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego+ over forvaltningen av provinsen Babylon, men Daniel selv tjente ved kongens hoff.