1. Timoteus
2 Jeg gir derfor først og fremst denne oppfordringen: Bær fram påkallelser, bønner, forbønner og takk i forbindelse med alle slags mennesker, 2 også konger og alle som er i høye stillinger,+ så vi kan fortsette å leve et stille og fredelig liv med fullstendig gudhengivenhet og oppriktighet.*+ 3 Dette er noe Gud, vår Frelser,+ synes er godt, og noe han gleder seg over, 4 han som vil at alle slags mennesker skal bli frelst+ og få nøyaktig kunnskap om sannheten. 5 For det er én Gud+ og én mellommann+ mellom Gud og mennesker,+ et menneske, Kristus Jesus,+ 6 som ga seg selv som en tilsvarende løsepenge for alle+ – dette skal det vitnes om når tiden er inne. 7 For å vitne om dette+ ble jeg satt til å være forkynner og apostel+ – jeg forteller sannheten, jeg lyver ikke – til å være lærer for nasjonene+ når det gjelder tro og sannhet.
8 Derfor ønsker jeg at mennene på hvert sted lojalt skal fortsette å løfte hendene i bønn,+ uten sinne+ og diskusjoner.+ 9 Dessuten skal kvinnene pynte seg med passende klær, med beskjedenhet og et sunt sinn, ikke med avanserte frisyrer og gull eller perler eller veldig dyre klær.+ 10 La det være gode gjerninger som gjør dem vakre, slik det passer seg for kvinner som sier at de har kjærlighet til Gud.+
11 En kvinne skal ta imot undervisning i stillhet og underordne seg fullt ut.+ 12 Jeg tillater ikke en kvinne å undervise eller å utøve myndighet over en mann, hun skal være stille.+ 13 For Adam ble skapt først og så Eva.+ 14 Og Adam ble ikke bedratt, men kvinnen ble grundig bedratt+ og brøt Guds bud. 15 Men en kvinne skal bli beskyttet ved at hun får barn,+ så sant hun* fortsetter å leve i tro og kjærlighet og hellighet med et sunt sinn.+