Åpenbaringen

19 Etter dette hørte jeg noe som var som en høy røst av en stor skare i himmelen. De sa: «Lovpris Jah!*+ Frelsen og herligheten og makten tilhører vår Gud, 2 for hans dommer er sanne og rettferdige.+ For han har fullbyrdet dommen over den store prostituerte som ødela jorden med sin seksuelle umoral,* og han har hevnet sine slavers blod, som er på hennes hender.»*+ 3 Straks, for andre gang, sa de: «Lovpris Jah!*+ Røyken fra henne fortsetter å stige opp for evig og alltid.»+

4 De 24 eldste+ og de fire levende skapningene+ kastet seg ned og tilba Gud, som sitter på tronen, og sa: «Amen! Lovpris Jah!»*+

5 Og fra tronen kom det en røst som sa: «Lovpris vår Gud, alle dere hans slaver,+ dere som frykter ham, både små og store.»+

6 Da hørte jeg noe som var som en røst av en stor skare og som lyden av brusende vannmasser og som lyden av kraftige tordenbrak. De sa: «Lovpris Jah,*+ for Jehova* vår Gud, Den Allmektige,+ har begynt å herske som konge!+ 7 La oss glede oss og juble og gi ham ære! For tiden for Lammets bryllup er kommet, og hans brud har gjort seg i stand. 8 Ja, hun har fått kle seg i skinnende, rent, fint lin – det fine linet står for de helliges rettferdige gjerninger.»+

9 Og engelen sier til meg: «Skriv: Lykkelige er de som er invitert til Lammets bryllupsmåltid.»+ Han sier videre: «Dette er Guds sanne ord.» 10 Da kastet jeg meg ned for føttene hans for å tilbe ham. Men han sier til meg: «Ikke gjør det!+ Jeg er bare en medslave av deg og dine brødre, som har fått i oppdrag å vitne om Jesus.+ Det er Gud du skal tilbe!+ For det å vitne om Jesus er det som inspirerer profeteringen.»*+

11 Jeg så at himmelen var åpnet, og der fikk jeg se en hvit hest.+ Han som satt på den, kalles Trofast+ og Sann,+ og han dømmer og fører krig i rettferdighet.+ 12 Øynene hans er som en flammende ild,+ og på hodet har han mange kroner.* Det er skrevet et navn på ham som ingen andre enn han selv kjenner. 13 Kledningen hans er stenket med blod, og han blir kalt Guds Ord.+ 14 Hærene i himmelen fulgte ham på hvite hester, og de var kledd i hvitt, rent, fint lin. 15 Ut av munnen hans går det et skarpt, langt sverd+ som han skal slå nasjonene med, og han skal gjete dem med jernstav.+ Han tråkker også Den Allmektige Guds brennende vredes vinpresse.+ 16 På kledningen hans, ja på låret, er det skrevet et navn: kongers Konge og herrers Herre.+

17 Jeg så også en engel som sto i solen, og han ropte med kraftig røst til alle fuglene som flyr høyt oppe i luften:* «Kom hit, samle dere til Guds store kveldsmåltid!+ 18 Dere skal få spise kjøtt av konger, militære ledere og sterke menn,+ kjøtt av hester og rytterne deres,+ kjøtt av alle mennesker, både frie og slaver, små og store.»

19 Og jeg så at villdyret og jordens konger og deres hærer var samlet for å føre krig mot ham som satt på hesten, og mot hans hær.+ 20 Men villdyret ble grepet, og det ble også den falske profeten,+ han som gjorde tegn framfor villdyret og ved hjelp av tegnene villedet alle som fikk dets merke,+ og som tilber dets bilde.+ Mens de begge var i live, ble de kastet i ildsjøen som brenner med svovel.+ 21 De andre ble drept med det lange sverdet som gikk ut av munnen til ham som satt på hesten.+ Og alle fuglene spiste seg mette på kjøttet deres.+