Jesaja
9 Men mørket skal ikke være som da landet var i nød, som i tidligere tider, da Sẹbulons land og Nạftalis land ble behandlet med forakt.+ Senere skal Han la det bli æret – veien mot havet,* i Jordan-området, nasjonenes Galilẹa.
2 Det folket som vandret i mørket,
har sett et stort lys.
Et lys har skint
på dem som bor i den dype skyggens land.+
3 Du har gjort nasjonen folkerik,
du har gjort deres glede stor.
De gleder seg framfor deg
slik man gleder seg i høsttiden,
slik man jubler når man deler bytte.
4 For du har brutt i stykker deres tunge åk,
staven på deres skuldre, slavedriverens kjepp,
som på den dagen da Midjan ble beseiret.+
5 Hver støvel som marsjerer så jorden rister,
og hvert klesplagg som er gjennomvætet av blod,
skal bli kastet på ilden som brensel.
Hans navn skal være Enestående Rådgiver,+ Mektig Gud,+ Evig Far, Fredsfyrste.
7 Hans herredømme* skal fortsette å vokse,
og freden skal være uten ende+
over Davids trone+ og over hans rike.
Hærstyrkenes Jehova skal gjøre dette i sin brennende iver.
9 Hele folket skal få vite det
– Ẹfraim og innbyggerne i Samaria –
de som i sin stolthet og i sitt hjertes frekkhet sier:
Morbærfikentrær er hogd ned,
men vi skal erstatte dem med sedre.»
11 Jehova skal sende Resins motstandere mot ham
og hisse Israels fiender til kamp,
12 Syria fra øst og filisterne fra vest,*+
de skal åpne munnen og sluke Israel.+
På grunn av alt dette har hans vrede ikke lagt seg,
hans hånd er fortsatt rakt ut, klar til å slå.+
16 De som leder dette folket, fører dem vill,
og de som blir ledet, er forvirret.
17 Derfor kommer ikke Jehova til å glede seg over folkets unge menn,
og han skal ikke vise barmhjertighet mot de farløse* barna og enkene,
for de er alle frafalne og onde,+
og hver munn taler uforstandig.
På grunn av alt dette har hans vrede ikke lagt seg,
hans hånd er fortsatt rakt ut, klar til å slå.+
18 For ondskapen brenner som en ild,
den fortærer tornebusker og ugress.
Den antenner krattet i skogen,
og røykskyene stiger til værs.
19 På grunn av hærstyrkenes Jehovas vrede
er landet satt i brann,
og folket blir til brensel for ilden.
Man vil ikke skåne noen, ikke engang sin egen bror.
20 Man skal hogge ned til høyre,
men fortsatt være sulten.
Man skal spise til venstre,
men ikke bli mett.
Hver og en kommer til å spise kjøttet av sin egen arm.
21 Manạsse skal spise Ẹfraim
og Ẹfraim Manạsse.
Sammen skal de kjempe mot Juda.+
På grunn av alt dette har hans vrede ikke lagt seg,
hans hånd er fortsatt rakt ut, klar til å slå.+