Hebreerne

12 Når vi altså har en så stor sky av vitner omkring oss, så la oss gjøre som dem og legge av alt som tynger, og den synden som lett vikler seg rundt oss.+ Og la oss med utholdenhet løpe det løpet som er lagt opp for oss,+ 2 mens vi holder blikket fast rettet mot Jesus, han som er Hovedformidleren* av vår tro,+ og som gjør den fullstendig. På grunn av den gleden som lå foran ham, utholdt han smerten på en torturpæl* uten å bry seg om skammen, og nå har han satt seg på høyre side av Guds trone.+ 3 Ja, se oppmerksomt på ham som har utholdt så mye ondsinnet snakk fra syndere+ som motarbeider sine egne interesser, for at dere ikke skal bli utmattet og gi opp.*+

4 I den kampen dere kjemper mot denne synden, har det ennå ikke gått så langt at det har kostet dere blod. 5 Og dere har helt glemt den formaningen som er rettet til dere som til sønner: «Min sønn, se ikke ned på rettledningen* fra Jehova,* og gi ikke opp når du blir irettesatt av ham. 6 For Jehova* korrigerer dem han elsker. Ja, han straffer* alle han tar imot som sønner.»+

7 Dere må holde ut, for det er en del av korrigeringen.* Gud behandler dere som sønner.+ Og hvilken sønn blir ikke korrigert av sin far?+ 8 Men hvis dere ikke er blitt korrigert slik som de andre, er dere i virkeligheten uekte barn og ikke sønner. 9 Fedrene våre, som bare var mennesker,* pleide å korrigere oss, og vi viste dem respekt. Skulle vi ikke da være mye mer villige til å underordne oss ham som er vårt åndelige livs Far, så vi kan leve?+ 10 Fedrene våre korrigerte oss en kort tid etter det de selv mente var godt, men han korrigerer oss alltid til vårt beste, slik at vi kan få del i hans hellighet.+ 11 Når man blir korrigert,* synes man riktignok aldri at det er behagelig i øyeblikket. Det er heller smertefullt. Men senere får de som er blitt opplært på en slik måte, høste en frukt som fører til fred, nemlig rettferdighet.

12 Styrk derfor de slappe hender og de svake knær,+ 13 og fortsett å gå framover på rette stier,+ så det som er halt, ikke går ut av ledd, men i stedet blir helbredet. 14 Jag etter fred med alle+ og etter helliggjørelsen,*+ for uten den skal ingen se Herren. 15 Pass nøye på at ingen går glipp av Guds ufortjente godhet, at ingen giftig rot får vokse opp så den skaper vanskeligheter og mange blir gjort urene av den.+ 16 Og pass på at det ikke er noen blant dere som praktiserer* seksuell umoral,* eller som ikke verdsetter hellige ting, slik som Esau, som ga avkall på sine rettigheter som førstefødt i bytte for et eneste måltid.+ 17 Som dere vet, ønsket han senere å arve velsignelsen, men han ble avvist. For selv om han inntrengende og gråtende prøvde å få sin far til å ombestemme seg,+ var det forgjeves.*

18 Dere har ikke nærmet dere et fjell som man kan ta og føle på,+ og som er blitt satt i brann av ild,+ og heller ikke en mørk sky, et tykt mørke, en storm,+ 19 trompetstøt+ og en røst som talte.+ Da folket hørte denne røsten, ba de inntrengende om at det ikke måtte bli sagt noe mer til dem.+ 20 For de var blitt redde på grunn av befalingen: «Om selv et dyr rører ved fjellet, skal det steines.»+ 21 Og det som folket fikk se, var så skremmende at Moses sa: «Jeg er redd og skjelver.»+ 22 Men dere har nærmet dere et Sions fjell+ og en by som tilhører den levende Gud, nemlig det himmelske Jerusalem,+ og myriader* av engler 23 som er i sin store forsamling,+ og menigheten av de førstefødte som er blitt innskrevet i himmelen. Dere har nærmet dere Gud, alles Dommer,+ og det åndelige liv+ som leves av rettferdige som er blitt gjort fullkomne,+ 24 og Jesus, mellommannen+ for en ny pakt,+ og det blodet som er blitt stenket, og som taler på en bedre måte enn Abels blod.+

25 Pass på at dere ikke nekter å lytte til* ham som taler. De som nektet å lytte til ham som kom med en guddommelig advarsel på jorden, slapp ikke unna. Hvor mye mindre skal da vi slippe unna hvis vi vender oss bort fra ham som taler fra himmelen!+ 26 Den gangen fikk hans røst jorden til å riste,+ men nå har han lovt: «Enda en gang vil jeg riste ikke bare jorden, men også himmelen.»+ 27 Uttrykket «enda en gang» viser at noe som er blitt laget, skal bli ristet og fjernet, for at det som ikke blir ristet, skal bestå. 28 Siden vi altså skal få et rike som ikke kan rokkes,* måtte vi da fortsette å bli vist ufortjent godhet, som gjør det mulig for oss å utføre hellig tjeneste for Gud på en måte som han godkjenner, med gudsfrykt og ærefrykt. 29 For vår Gud er en fortærende ild.+