Hebreerne
9 Når det gjelder den tidligere pakt, så hadde den bestemmelser om hellig tjeneste*+ og sitt jordiske* hellige sted.+ 2 For det ble laget et første teltrom+ hvor lampestaken+ og også bordet+ og de framlagte brødene*+ var; og det kalles «Det hellige».+ 3 Men bak det andre forhenget+ var det teltrom som kalles «Det aller helligste».*+ 4 Dette hadde et gullrøkelseskar+ og paktens ark,+ som over det hele var kledd med gull;+ i den var gullkrukken med mannaen,+ og Arons stav, som hadde satt knopper,+ og paktens* tavler;+ 5 og over den var de herlige kjerubene,+ som overskygget soningslokket.*+ Men dette er ikke tiden til å tale i detalj om disse ting.
6 Etter at disse ting var blitt laget på denne måten, har prestene til enhver tid gått inn i det første teltrommet+ for å utføre de hellige tjenester;+ 7 men i det andre rommet går øverstepresten inn alene, én gang i året,+ ikke uten blod,+ som han frambærer for seg selv+ og for folkets uvitenhetssynder.+ 8 Den hellige ånd gjør det således klart at veien+ inn til det hellige sted* ennå ikke var blitt gjort kjent mens det første telt stod.+ 9 Nettopp dette teltet er et bilde*+ som gjelder den fastsatte tid som nå er her,+ og i overensstemmelse med det blir både gaver og ofre frambåret.+ Disse kan imidlertid ikke gjøre den som utfører hellig tjeneste,* fullkommen+ med hensyn til hans samvittighet,+ 10 men har bare med mat+ og drikke+ og forskjellige former for dåp*+ å gjøre. De var lovbestemte krav vedrørende kjødet,+ og de var pålagt dem inntil den fastsatte tid kom til å bringe ting i rette skikk.*+
11 Men da Kristus kom som øversteprest+ for de gode ting som er blitt tilveiebrakt,* gjennom det større og mer fullkomne telt, som ikke er gjort med hender, det vil si, som ikke er av denne skapning,+ 12 gikk han, nei ikke med* blodet+ av geiter og av unge okser, men med sitt eget blod,+ én gang for alle inn på* det hellige sted og oppnådde* en evig utfrielse* for oss.+ 13 For når blodet av geiter+ og av okser+ og asken+ av en kvige, som blir stenket på dem som er blitt besmittet,*+ helliger så langt som til kjødets renhet,+ 14 hvor mye mer skal da ikke KRISTI blod,+ han som ved en evig ånd frambar seg selv som et offer+ uten lyte for Gud, rense+ vår samvittighet fra døde gjerninger,+ så vi kan yte den levende Gud hellig tjeneste?+
15 Og det er derfor han er mellommann+ for en ny pakt, for at de som er blitt kalt, skal få løftet om den evige arv,+ ettersom en død har funnet sted til deres utfrielse ved en løsepenge+ fra overtredelsene under den tidligere pakt.+ 16 For hvor det er en pakt,*+ er det nødvendig at den menneskelige paktslutters* død blir tilveiebrakt. 17 For en pakt er gyldig på grunnlag av døde ofre,* ettersom den ikke er i kraft på noe tidspunkt mens den menneskelige paktslutter lever. 18 Derfor ble heller ikke den tidligere pakt+ innviet* uten blod.+ 19 For da hvert bud ifølge Loven var blitt kunngjort av Moses for hele folket,+ tok han blodet av de unge oksene og av geitene sammen med vann og skarlagenrød ull og isop+ og stenket selve boken* og hele folket 20 og sa: «Dette er paktens blod, den pakt som Gud har pålagt dere.»*+ 21 Og han stenket teltet+ og likeledes alle karene som hørte til den offentlige tjeneste, med blodet.+ 22 Ja, nesten alle ting blir renset med blod+ ifølge Loven, og uten at blod blir utøst,+ finner ingen tilgivelse* sted.+
23 Derfor var det nødvendig at de forbilledlige framstillinger+ av de ting som er i himlene, skulle bli renset ved disse midlene,+ men selve de himmelske ting med ofre som er bedre enn slike ofre. 24 For Kristus gikk ikke inn på et hellig sted som er gjort med hender,+ og som er et avbilde av virkeligheten,*+ men inn i selve himmelen,+ for nå å tre fram for Guds person* for oss.+ 25 Det var heller ikke for at han skulle ofre seg selv ofte, slik som jo øverstepresten går inn på det hellige sted*+ år etter år+ med blod som ikke er hans eget. 26 Ellers ville han ha måttet lide ofte fra verdens grunnleggelse.*+ Men nå har han gitt seg til kjenne+ én gang+ for alle ved avslutningen* på tingenes ordninger*+ for å ta synden bort ved å ofre seg selv.+ 27 Og liksom menneskene+ har i vente* å dø én gang for alle, men deretter en dom,+ 28 så ble også KRISTUS ofret én gang+ for alle for å bære manges synder;+ og den andre gangen+ han kommer til syne,+ vil det være skilt fra synd*+ og for dem som ivrig venter på ham til sin frelse.+