Hebreerne

9 Den tidligere pakten hadde lovbestemte krav om hellig tjeneste og om et hellig sted+ på jorden. 2 Det ble laget et telt som hadde to deler. I den første delen var lampestaken,+ bordet og de framlagte brødene.*+ Denne delen kalles Det hellige.+ 3 Men bak det andre forhenget+ var den delen av teltet som kalles Det aller helligste.+ 4 Der var det et røkelseskar av gull+ og paktens ark,+ som var kledd med gull over det hele.+ I Arken var gullkrukken med mannaen,+ Arons stav, som hadde satt knopper,+ og paktens tavler.+ 5 Og oppå Arken var de strålende kjerubene, som skygget over soningslokket.*+ Men dette er ikke tiden til å gå i detaljer om disse tingene.

6 Etter at alt dette ble ordnet på denne måten, har prestene regelmessig gått inn i den første delen av teltet for å utføre sin hellige tjeneste.+ 7 Men øverstepresten går alene inn i den andre delen én gang i året,+ og han må ha med seg blod,+ som han bærer fram for seg selv+ og for de syndene folket+ har begått i uvitenhet. 8 Slik viser den hellige ånd at veien inn til det hellige sted ennå ikke var blitt åpenbart mens det første teltet fortsatt sto.+ 9 Dette teltet er et bilde på det som skjer i den tiden som er nå.+ Under den nåværende ordningen blir det båret fram både gaver og ofre.+ Men disse kan ikke gi den som utfører hellig tjeneste, en fullstendig ren samvittighet.+ 10 De har bare å gjøre med mat og drikke og forskjellige former for seremoniell renselse.*+ Dette var lovbestemte krav som dreide seg om kroppen,+ og som skulle gjelde fram til tiden var inne til å ordne opp i tingene.

11 Men da Kristus kom som øversteprest for alt det gode som vi nå erfarer, gikk han gjennom det større og mer fullkomne telt, som ikke er laget med menneskehender, det vil si som ikke er jordisk.* 12 Han gikk inn til det hellige sted, ikke med blodet av geiter og unge okser, men med sitt eget blod,+ én gang for alle, og sørget for at vi kunne bli utfridd* for evig.+ 13 Blodet av geiter og okser+ og asken av en kvige* som blir stenket på dem som er blitt urene, gjør folk hellige og rene fysisk sett.*+ 14 Hvor mye mer skal ikke da Kristi blod+ rense vår samvittighet fra døde gjerninger,+ så vi kan utføre hellig tjeneste for den levende Gud! For Kristus ofret seg selv ved en evig ånds ledelse som et feilfritt offer for Gud.+

15 Derfor er han mellommann for en ny pakt.+ Han døde for at de som er blitt kalt, skulle kunne bli utfridd ved en løsepenge+ fra de syndene de begikk under den tidligere pakten, og få løftet om den evige arv.+ 16 Når det gjelder en pakt,* må den personen som formidler pakten, dø. 17 For en pakt blir gyldig på grunnlag av at noen dør – den gjelder ikke så lenge den som formidler pakten, lever. 18 Derfor ble heller ikke den tidligere pakten gyldig* uten blod. 19 For da Moses hadde kunngjort alle budene i Loven for hele folket, tok han blodet av de unge oksene og av geitene sammen med vann, skarlagenrød ull og isop, og han stenket boken* og hele folket 20 og sa: «Dette er paktens blod, den pakten som Gud har pålagt dere å holde.»+ 21 Han stenket også noe av blodet på teltet og på alle gjenstandene som ble brukt i den hellige tjenesten.*+ 22 Ja, ifølge Loven blir nesten alt renset med blod,+ og hvis det ikke blir utøst blod, blir ingen synder tilgitt.+

23 De tingene som er et bilde på+ det som er i himmelen, måtte derfor renses på denne måten,+ men de himmelske ting krever langt bedre ofre. 24 For Kristus gikk ikke inn til et hellig sted som er laget med menneskehender,+ og som bare er et bilde av virkeligheten.+ Han gikk inn i selve himmelen,+ slik at han nå trer fram for Gud* for vår skyld.+ 25 Dette gjorde han ikke for å ofre seg selv mange ganger, slik som når øverstepresten år etter år+ går inn til det hellige sted med blod som ikke er hans eget. 26 Ellers ville han ha måttet lide mange ganger fra verden ble grunnlagt. Men nå har han stått fram én gang for alle ved avslutningen på denne ordningen* for å fjerne synden ved å ofre seg selv.+ 27 Og slik mennesker må dø én gang for alle og deretter få en dom, 28 slik ble også Kristus ofret én gang for alle for å bære manges synder.+ Og når han kommer for andre gang, vil det ikke være for å fjerne synd,* men han vil vise seg for dem som ivrig venter på ham for å bli frelst.+