Johannes

5 Etter dette var det en av jødenes høytider,*+ og Jesus drog opp til Jerusalem. 2 Nå er det i Jerusalem ved saueporten+ en dam som på hebraisk kalles Betsạta,* med fem søyleganger. 3 I disse lå en mengde syke, blinde, uføre og folk med visne lemmer. 4* —— 5 Men det var en mann der som hadde hatt sin sykdom i trettiåtte år. 6 Da Jesus så denne mannen ligge der og var klar over at han allerede hadde vært syk i lang tid,+ sa han til ham: «Vil du bli frisk?»+ 7 Den syke svarte ham: «Herre, jeg har ikke noe menneske som kan få meg ned i dammen når vannet blir opprørt; men mens jeg er på vei, stiger en annen ned før meg.» 8 Jesus sa til ham: «Stå opp, ta båren din og gå.»+ 9 Da ble mannen straks frisk, og han tok båren sin og begynte å gå.

Nå var det sabbat den dagen.+ 10 Jødene begynte derfor å si til den mannen som var blitt leget: «Det er sabbat, og du har ikke lov+ til å bære båren.» 11 Men han svarte dem: «Han som gjorde meg frisk, han sa til meg: ’Ta båren din og gå.’» 12 De spurte ham: «Hvem er det menneske som sa til deg: ’Ta den og gå’?» 13 Men den mannen som var blitt helbredet, visste ikke hvem det var, for Jesus hadde trukket seg unna, ettersom det var en folkemengde på stedet.

14 Etter dette fant Jesus ham i templet og sa til ham: «Se, du er blitt frisk. Synd ikke mer, for at ikke noe verre skal skje deg.» 15 Mannen gikk bort og fortalte jødene at det var Jesus som hadde gjort ham frisk. 16 Og derfor begynte jødene å forfølge+ Jesus, fordi han gjorde disse ting på en sabbat. 17 Men han svarte dem: «Min Far har fortsatt å arbeide inntil nå, og jeg fortsetter å arbeide.»+ 18 Derfor begynte jødene faktisk enda mer å søke å drepe ham,+ for ikke bare brøt han sabbaten, men han kalte også Gud sin egen Far+ og gjorde dermed seg selv lik+ Gud.

19 Som svar fortsatte Jesus* derfor ved å si til dem: «I sannhet, ja i sannhet, sier jeg dere: Sønnen kan ikke gjøre noe som helst på eget initiativ,* men bare det han ser Faderen gjøre.+ For uansett hva Han gjør — det gjør også Sønnen på samme måte. 20 For Faderen nærer hengivenhet for Sønnen+ og viser ham alt det han selv gjør, og han skal vise ham større gjerninger enn disse, for at dere skal undre dere.+ 21 For liksom Faderen oppreiser de døde og gjør dem levende,+ slik gjør også Sønnen levende dem han vil.+ 22 For Faderen dømmer slett ingen, men han har overgitt all dom til Sønnen,+ 23 for at alle skal ære Sønnen,+ liksom de ærer Faderen. Den som ikke ærer Sønnen, ærer ikke Faderen, som har sendt ham.+ 24 I sannhet, ja i sannhet, sier jeg dere: Den som hører mitt ord og tror ham som har sendt meg, har evig liv,+ og han kommer ikke til dom, men er gått over fra døden til livet.+

25 I sannhet, ja i sannhet, sier jeg dere: Den time kommer, og den er nå, da de døde+ skal høre Guds Sønns røst,+ og de som har gitt akt, skal leve.+ 26 For liksom Faderen har liv* i seg selv,+ slik har han også gitt Sønnen å ha liv i seg selv.+ 27 Og han har gitt ham myndighet til å dømme,+ fordi han er Menneskesønn.+ 28 Undre dere ikke over dette, for den time kommer da alle de som er i minnegravene,+ skal høre hans røst 29 og komme ut — de som har gjort gode ting, til en livets oppstandelse,+ de som har praktisert onde ting, til en dommens oppstandelse.*+ 30 Jeg kan ikke gjøre noe som helst på eget initiativ;* slik som jeg hører, dømmer jeg; og den dom jeg feller, er rettferdig,+ for jeg søker ikke min egen vilje, men hans vilje+ som har sendt meg.

31 Hvis jeg alene vitner+ om meg selv, er mitt vitnesbyrd ikke sant.+ 32 Det er en annen som vitner om meg, og jeg vet at det vitnesbyrd han avlegger+ om meg, er sant. 33 Dere har sendt folk til Johannes, og han har vitnet om sannheten.+ 34 Jeg tar imidlertid ikke imot vitnesbyrdet fra et menneske, men jeg sier disse ting for at dere skal bli frelst.+ 35 Den mannen var en brennende og skinnende lampe, og en kort tid ville dere* fryde dere storlig i hans lys.+ 36 Men jeg har det vitnesbyrd som er større enn Johannes’ vitnesbyrd, for nettopp de gjerninger som min Far har gitt meg å fullføre, selve de gjerninger jeg gjør,+ vitner om meg at Faderen har sendt meg. 37 Og Faderen, som har sendt meg, har selv vitnet om meg.+ Dere har ikke noen gang hørt hans røst og heller ikke sett hans skikkelse;+ 38 og dere har ikke hans ord blivende i dere, for den som han har sendt, ham tror dere ikke.

39 Dere gransker Skriftene,+ for dere mener at dere ved hjelp av dem skal ha evig liv; og det er nettopp de som vitner om meg.+ 40 Og likevel vil dere ikke komme til meg, så dere kan ha liv.+ 41 Jeg tar ikke imot ære fra mennesker,+ 42 men jeg vet godt at dere ikke har kjærligheten til Gud i dere.+ 43 Jeg er kommet i min Fars navn,+ men dere tar ikke imot meg; hvis en annen kom i sitt eget navn, ville dere ta imot ham. 44 Hvordan kan dere tro, når dere tar imot ære+ fra hverandre og dere ikke søker den ære som kommer fra den eneste Gud?*+ 45 Tenk ikke at jeg vil anklage dere for Faderen; det er én som anklager dere, Moses,+ som dere har satt DERES håp til. 46 Ja, hvis dere trodde Moses, ville dere tro meg, for han har skrevet om meg.+ 47 Men hvis dere ikke tror hans skrifter,+ hvordan skal dere da kunne tro mine uttalelser?»