Lukas

12 Imens hadde det samlet seg tusenvis av mennesker – de var så mange at de tråkket på hverandre. Han begynte nå å tale og sa først til disiplene sine: «Pass dere for fariseernes surdeig, som er hykleri.+ 2 Men alt som er godt skjult, skal bli åpenbart, og alt som er hemmelig, skal bli kjent.+ 3 Derfor skal det dere sier i mørket, bli hørt i lyset, og det dere hvisker bak lukkede dører, skal bli forkynt fra hustakene. 4 Og jeg sier dere, mine venner:+ Ikke vær redde for dem som dreper kroppen og så ikke kan gjøre noe mer.+ 5 Men jeg skal si dere hvem dere skal frykte: Frykt ham som først kan drepe, og som så har myndighet til å kaste i Gehẹnna.*+ Ja, jeg sier dere: Frykt ham.+ 6 Selges ikke fem spurver for to småmynter?* Og likevel blir ikke én av dem glemt* av Gud.+ 7 Men selv hårene dere har på hodet, er telt alle sammen.+ Ikke vær redde. Dere er mer verdt enn mange spurver.+

8 Jeg sier dere: Den som anerkjenner meg overfor mennesker,+ vil Menneskesønnen anerkjenne overfor Guds engler.+ 9 Men den som fornekter meg overfor mennesker, vil jeg fornekte overfor Guds engler.+ 10 Og den som sier et ord mot Menneskesønnen, skal bli tilgitt, men den som snakker blasfemisk mot den hellige ånd, skal ikke bli tilgitt.+ 11 Når de fører dere fram for offentlige forsamlinger,* embetsmenn og myndigheter, skal dere ikke være bekymret for hvordan dere skal forsvare dere, eller hva dere skal si.+ 12 For den hellige ånd skal i samme øyeblikk lære dere hva dere bør si.»+

13 Da sa en i folkemengden til ham: «Lærer, si til broren min at han skal dele arven med meg.» 14 Han svarte: «Menneske, hvem har satt meg til å dømme eller til å fordele arven mellom dere to?» 15 Så sa han til dem: «Hold øynene åpne og vær på vakt mot all slags grådighet,*+ for selv om noen har overflod, kan ikke det han eier, gi ham liv.»+ 16 Han fortalte dem så en illustrasjon: «En rik mann fikk store avlinger fra åkeren sin. 17 Han begynte da å tenke med seg selv: ‘Hva skal jeg gjøre? Jeg har jo ikke noe sted å samle avlingene mine.’ 18 Så sa han: ‘Dette vil jeg gjøre:+ Jeg vil rive låvene mine og bygge noen som er større, og der vil jeg samle alt kornet mitt og alt jeg ellers eier. 19 Så vil jeg si til meg selv: «Du har mye godt liggende for mange år. Ta det med ro, spis, drikk og vær glad!»’ 20 Men Gud sa til ham: ‘Du ufornuftige, i natt kommer du til å dø.* Hvem skal da ha alt du har samlet?’+ 21 Slik går det med den som samler skatter til seg selv, men ikke er rik overfor Gud.»+

22 Så sa han til disiplene sine: «Derfor sier jeg dere: Slutt med å bekymre dere for hva dere skal spise for å opprettholde livet, eller for hva dere skal ha på dere.+ 23 For livet er mer verdt enn maten og kroppen mer enn klærne. 24 Tenk på ravnene: De verken sår eller høster, og de har verken låve eller lagerhus, men Gud gir dem mat likevel.+ Er ikke dere mye mer verdt enn fugler?+ 25 Hvem av dere kan forlenge livet sitt med en alen* ved å være bekymret? 26 Hvis dere ikke engang kan gjøre noe så lite, hvorfor da være bekymret for alt det andre?+ 27 Tenk på hvordan liljene vokser: De sliter ikke og spinner ingen tråd, men jeg sier dere at ikke engang Salomo i all sin prakt var kledd som en av dem.+ 28 Når Gud på denne måten kler plantene på marken, som er her i dag og kastes i ovnen i morgen, hvor mye mer vil han ikke da kle dere, dere med lite tro! 29 Slutt derfor med å være opptatt av hva dere skal spise og drikke, og slutt med å være så bekymret.+ 30 Det er slike ting folk fra verdens nasjoner ivrig jager etter, men deres* Far vet at dere trenger dette.+ 31 Søk i stedet alltid hans rike, så skal dette bli gitt dere i tillegg.+

32 Ikke vær redd, du lille hjord,+ for deres Far har med glede bestemt seg for å gi dere Riket.+ 33 Selg det dere eier, og gi gaver til de fattige.*+ Skaff dere pengepunger som ikke slites ut, en utømmelig skatt i himmelen,+ der ingen tyv kommer til og ingen møll ødelegger. 34 For der deres skatt er, der vil også deres hjerte være.

35 Vær påkledde og klare,*+ og la lampene deres brenne.+ 36 Og vær lik slaver som venter på at deres herre skal vende tilbake+ fra bryllupsfest,+ så de straks kan lukke opp for ham når han kommer og banker på. 37 Lykkelige er de slavene som herren finner våkne når han kommer! Jeg sier dere i sannhet: Han skal selv gjøre seg klar til å utføre tjeneste,* og han skal la dem ta plass ved bordet og komme bort og varte dem opp. 38 Og hvis han kommer i den andre nattevakten* eller først i den tredje* og ser at de er klare, da har de virkelig grunn til å være lykkelige! 39 Men dette skal dere vite: Hvis huseieren hadde visst i hvilken time tyven kom, ville han ikke latt tyven bryte seg inn i huset.+ 40 Hold dere klare, dere også, for Menneskesønnen kommer i en time dere ikke venter det.»+

41 Peter spurte: «Herre, forteller du denne illustrasjonen bare til oss eller til alle?» 42 Da sa Herren: «Hvem er egentlig den trofaste og kloke forvalter,* som hans herre skal sette over tjenerstaben sin for å gi dem den maten de trenger,* i rette tid?+ 43 Lykkelig er den slaven hvis hans herre ser ham gjøre dette når han kommer! 44 Jeg sier dere i sannhet: Han skal sette ham over alt han eier. 45 Men hvis den slaven skulle si i sitt hjerte: ‘Min herre drøyer med å komme’, og han begynner å slå tjenerne og tjenestekvinnene og å spise og drikke seg full,+ 46 da skal slavens herre komme på en dag og i en time han ikke venter det, og han skal straffe ham meget strengt og sende ham ut blant de illojale. 47 Da skal den slaven som forsto sin herres vilje, men ikke gjorde seg klar og ikke gjorde som han fikk beskjed om,* bli slått med mange slag.+ 48 Men den som ikke forsto, og som også gjorde noe han fortjener å bli straffet for, skal bli slått med få slag. Ja, av den som har fått mye, skal det kreves mye, og av den som har fått stort ansvar, skal det kreves mer enn vanlig.+

49 Jeg er kommet for å tenne en ild på jorden. Den er allerede blitt tent – hva mer kan jeg ønske? 50 Men jeg har en dåp å bli døpt med, og jeg plages virkelig helt til den er fullført!+ 51 Tror dere at jeg er kommet for å skape fred på jorden? Nei, sier jeg dere, jeg er tvert imot kommet for å skape splittelse.+ 52 Ja, fra nå av skal fem i ett hus være splittet – tre mot to og to mot tre. 53 De skal være splittet – far mot sønn og sønn mot far, mor mot datter og datter mot mor, svigermor mot svigerdatter og svigerdatter mot svigermor.»+

54 Så sa han til folkemengden: «Når dere ser en sky stige opp i vest, sier dere straks: ‘Det blir uvær’, og slik blir det. 55 Og når dere ser at det blåser fra sør, sier dere: ‘Det kommer en hetebølge’, og det skjer. 56 Hyklere! Dere vet hvordan dere skal vurdere jordens og himmelens utseende, men hvorfor kan dere ikke vurdere det som skjer i denne tiden?+ 57 Hvorfor bedømmer dere ikke selv hva som er rett? 58 Når du for eksempel går til en myndighetsperson sammen med din motpart i en rettssak, så gjør det du kan for å komme til enighet med ham mens du er på vei dit. Ellers kan han bringe saken inn for dommeren, og dommeren kan overgi deg til rettsbetjenten, og rettsbetjenten kan kaste deg i fengsel.+ 59 Jeg sier deg: Du skal slett ikke komme ut derfra før du har betalt gjelden til siste mynt.»*