Matteus

12 På den tiden gikk Jesus gjennom kornåkrene en dag det var sabbat. Disiplene hans ble sultne og begynte å plukke aks og spise.+ 2 Da fariseerne så dette, sa de til ham: «Se, disiplene dine gjør noe som ikke er tillatt på sabbaten.»+ 3 Han sa til dem: «Har dere ikke lest hva David gjorde da han og de mennene som var med ham, ble sultne?+ 4 Han gikk inn i Guds hus, og de spiste de framlagte brødene,*+ som verken han eller de som var med ham, hadde lov til å spise, men bare prestene.+ 5 Eller har dere ikke lest i Loven at prestene arbeider i templet på sabbaten* uten å pådra seg skyld?+ 6 Men jeg sier dere: Her er noe som er større enn templet.+ 7 Hvis dere hadde forstått hva dette betyr: ‘Jeg vil ha barmhjertighet+ og ikke slaktoffer’,+ ville dere ikke ha fordømt dem som er uten skyld. 8 For Menneskesønnen er Herre over sabbaten.»+

9 Så dro han derfra og gikk inn i synagogen deres. 10 Der var det en mann med en lam* hånd.+ Noen som var der, spurte Jesus: «Er det tillatt å helbrede på sabbaten?» De ville nemlig finne noe å anklage ham for.+ 11 Han svarte dem: «Hvis en av dere har en sau og den faller i en dyp grop på sabbaten, vil han ikke da gripe tak i den og løfte den opp?+ 12 Hvor mye mer verdt er ikke et menneske enn en sau! Det er derfor tillatt å gjøre en god gjerning på sabbaten.» 13 Så sa han til mannen: «Rekk ut hånden.» Han rakte den ut, og den ble like frisk som den andre. 14 Men fariseerne gikk ut og la planer om å drepe Jesus. 15 Da han fikk vite dette, dro han bort derfra. Mange fulgte ham,+ og han helbredet alle. 16 Men han ga dem streng beskjed om at de ikke skulle gjøre kjent hvem han var,+ 17 for at det som ble sagt gjennom profeten Jesaja, skulle bli oppfylt:

18 «Se, min tjener+ som jeg har utvalgt, han som jeg elsker, og som jeg har godkjent!+ Jeg vil la min ånd komme over ham,+ og han skal vise nasjonene hva rettferdighet er. 19 Han skal ikke krangle+ med noen eller rope høyt, og ingen skal høre stemmen hans i hovedgatene. 20 Han skal ikke knuse et knekket siv og ikke slokke en ulmende veke,+ og han skal innføre rettferdighet. 21 Ja, nasjonene skal sette sitt håp til hans navn.»+

22 Da kom de til ham med en demonbesatt mann som var blind og stum. Jesus helbredet ham, slik at han kunne både snakke og se. 23 Hele folkemengden ble overveldet og sa: «Kanskje dette kan være Davids Sønn?» 24 Da fariseerne hørte dette, sa de: «Denne mannen driver demonene ut ved hjelp av Beẹlsebub,* demonenes hersker.»+ 25 Jesus visste hva de tenkte, og sa til dem: «Hvert rike som er i strid med seg selv, kommer til å bli ødelagt, og en by eller en husstand som er i strid med seg selv, vil ikke bestå. 26 Hvis nå Satan driver Satan ut, har han kommet i strid med seg selv. Hvordan skal hans rike da kunne bestå? 27 Og hvis jeg driver demonene ut ved hjelp av Beẹlsebub, hvem er det da som gir deres egne tilhengere* kraft til å drive dem ut? Deres egne skal derfor dømme dere. 28 Men hvis det er ved Guds ånd jeg driver demonene ut, da er Guds rike virkelig kommet overraskende på dere.+ 29 Eller hvordan kan noen bryte seg inn i huset til en sterk mann og ta det han eier, uten at han først binder ham? Først da kan han plyndre huset hans. 30 Den som ikke er på min side, er imot meg, og den som ikke samler med meg, han sprer.+

31 Derfor sier jeg dere: All slags synd og blasfemi* skal mennesker få tilgivelse for, men blasfemi mot ånden skal ikke bli tilgitt.+ 32 Den som sier et ord mot Menneskesønnen, skal bli tilgitt.+ Men den som sier noe imot den hellige ånd, skal ikke bli tilgitt, verken i denne verdensordningen* eller i den som skal komme.+

33 Enten er treet deres godt og frukten god, eller så er treet deres råttent og frukten råtten. Treet kjennes på frukten.+ 34 Hoggormyngel,+ hvordan kan dere som er onde, si noe som er godt? For det hjertet er fylt av, taler munnen.+ 35 Et godt menneske snakker om gode ting fordi hjertet er fylt av det som er godt, mens et ondt menneske snakker om onde ting fordi hjertet er fylt av det som er ondt.+ 36 Jeg sier dere: Hvert unyttig* ord som menneskene sier, skal de stå til regnskap+ for på dommens dag. 37 For etter dine ord skal du bli erklært rettferdig, og etter dine ord skal du bli dømt skyldig.»

38 Da sa noen av de skriftlærde og fariseerne til ham: «Lærer, vi vil gjerne se et tegn fra deg.»+ 39 Han svarte dem: «Denne onde og utro* generasjonen fortsetter å se etter et tegn, men det eneste tegnet den skal få, er profeten Jonas tegn.+ 40 For akkurat som Jona var i den store fiskens mage i tre dager og tre netter,+ så skal Menneskesønnen være i jordens dyp* i tre dager og tre netter.+ 41 Folk fra Nịnive skal stå opp i dommen sammen med denne generasjonen og fordømme den, for de angret på grunn av det Jona forkynte.+ Men her er en som er større enn Jona.+ 42 Sydens dronning skal bli oppreist i dommen sammen med denne generasjonen og fordømme den, for hun kom fra jordens ende for å høre Salomos visdom.+ Men her er en som er større enn Salomo.+

43 Når en uren ånd kommer ut av et menneske, drar den gjennom tørre områder på leting etter et hvilested, men uten å finne noe.+ 44 Så sier den: ‘Jeg vil dra tilbake til huset mitt, som jeg flyttet fra.’ Og når den kommer dit, finner den huset ubebodd, men feid rent og pyntet. 45 Så drar den av sted og tar med seg sju andre ånder, som er enda ondere enn den selv. De kommer inn og slår seg ned der, og situasjonen blir nå verre for dette mennesket enn den var før.+ Slik skal det også bli for denne onde generasjonen.»

46 Mens han talte til folkemengden, hadde moren og brødrene hans+ kommet, og de sto utenfor og ville snakke med ham.+ 47 Da var det en som sa til ham: «Moren din og brødrene dine står utenfor og vil snakke med deg.» 48 Han svarte: «Hvem er min mor, og hvem er mine brødre?» 49 Så rakte han hånden ut mot disiplene sine og sa: «Se, dette er min mor og mine brødre!+ 50 For den som gjør min himmelske Fars vilje, det er min bror og søster og mor.»+