Matteus

12 På den tiden gikk Jesus gjennom kornåkrene på sabbaten.+ Hans disipler ble sultne og begynte å plukke aks og spise.+ 2 Da fariseerne så dette, sa de til ham:+ «Se, dine disipler gjør noe som det ikke er tillatt å gjøre på sabbaten.»+ 3 Han sa til dem: «Har dere ikke lest hva David gjorde da han og de mennene som var med ham, ble sultne+ — 4 hvordan han gikk inn i Guds hus og de spiste framleggelsesbrødene,*+ noe som det ikke var tillatt+ for ham å spise, og heller ikke for dem som var med ham, men bare for prestene?+ 5 Eller har dere ikke lest i Loven+ at prestene i templet på sabbatene behandler sabbaten som noe som ikke er hellig, og fortsetter å være skyldfrie?+ 6 Men jeg sier dere at her er noe som er større enn templet.+ 7 Men hvis dere hadde forstått hva dette betyr:* ’Jeg vil ha barmhjertighet+ og ikke slaktoffer’,+ ville dere ikke ha fordømt de skyldfrie. 8 For Menneskesønnen er sabbatens+ Herre.»+

9 Etter å ha forlatt dette stedet gikk han inn i synagogen deres; 10 og se, en mann med en vissen hånd!+ Så spurte de ham: «Er det tillatt å helbrede på sabbaten?» — for at de skulle få rettet en anklage mot ham.+ 11 Han sa til dem: «Hvilket menneske blant dere som har en eneste sau, vil ikke, hvis den faller i en grop+ på sabbaten, gripe fatt i den og løfte den opp?+ 12 Når alt kommer til alt, hvor mye mer verd er ikke et menneske enn en sau!+ Det er derfor tillatt å gjøre godt på sabbaten.» 13 Så sa han til mannen: «Rekk ut hånden.» Og han rakte den ut, og den ble frisk igjen som den andre hånden.+ 14 Men fariseerne gikk ut og la opp råd mot ham, så de kunne ta livet av ham.+ 15 Da Jesus fikk vite dette, drog han bort derfra. Og mange fulgte ham, og han leget dem alle,+ 16 men han påla dem strengt at de ikke skulle gjøre ham kjent,+ 17 for at det skulle bli oppfylt, det som ble talt gjennom profeten Jesaja, som sa:

18 «Se, min tjener,+ som jeg har utvalgt, min elskede,+ som min sjel har godkjent! Jeg vil legge min ånd på ham,+ og hva rett er, skal han gjøre klart for nasjonene. 19 Han skal ikke trette+ eller rope høyt, og heller ikke skal noen høre hans røst på de brede gatene. 20 Intet knekket siv skal han knuse, og ingen ulmende linveke+ skal han slokke, inntil han fører retten fram+ til seier. 21 Ja, på hans navn skal nasjoner håpe.»+

22 Da kom de til ham med en demonbesatt som var blind og stum; og han leget ham, slik at den stumme talte og så. 23 Og alle folkeskarene ble helt ute av seg av undring og begynte å si:+ «Dette skulle vel ikke være Davids Sønn?»+ 24 Da fariseerne hørte dette, sa de: «Denne mannen driver ikke ut demonene uten ved hjelp av Beẹlsebub,* demonenes hersker.»+ 25 Ettersom han kjente deres tanker,+ sa han til dem: «Hvert rike som er i strid med seg selv, kommer til å bli ødelagt,+ og ingen by og ikke noe hus som er i strid med seg selv, vil bestå. 26 Likeså: Hvis Satan driver Satan ut, har han kommet i strid med seg selv; hvordan skal hans rike da kunne bestå? 27 Dessuten, hvis jeg driver demonene ut ved hjelp av Beẹlsebub,+ ved hjelp av hvem driver da DERES sønner dem ut? Derfor skal de være DERES dommere. 28 Men hvis det er ved hjelp av Guds ånd jeg driver demonene ut, da er Guds rike virkelig kommet overraskende på dere.+ 29 Eller hvordan kan noen trenge inn i huset til en sterk mann og ta hans eiendeler hvis han ikke først binder den sterke mannen? Og så vil han plyndre hans hus.+ 30 Den som ikke er på min side, er imot meg, og den som ikke samler med meg, han sprer.+

31 Derfor sier jeg dere: All slags synd og bespottelse skal bli menneskene tilgitt, men bespottelse mot ånden skal ikke bli tilgitt.+ 32 For eksempel: Enhver som taler et ord mot Menneskesønnen, ham skal det bli tilgitt;+ men enhver som taler mot den hellige ånd,* ham skal det ikke bli tilgitt, nei verken i denne tingenes ordning* eller i den som skal komme.+

33 Dere må enten gjøre treet godt og dets frukt god eller gjøre treet råttent og dets frukt råtten; for treet kjennes på sin frukt.+ 34 Hoggormyngel,+ hvordan kan dere tale gode ting når dere er onde?+ For av hjertets overflod taler munnen.+ 35 Et godt menneske sender ut gode ting fra sitt gode forråd,+ mens et ondt menneske sender ut onde ting fra sitt onde forråd.+ 36 Jeg sier dere at ethvert unyttig ord* som menneskene taler, skal de avlegge regnskap+ for på Dommens dag; 37 for etter dine ord skal du bli erklært rettferdig, og etter dine ord skal du bli fordømt.»+

38 Som et svar til ham sa så noen av de skriftlærde og fariseerne: «Lærer, vi vil gjerne se et tegn fra deg.»+ 39 Han svarte ved å si til dem: «En ond og utro*+ generasjon fortsetter å søke etter et tegn, men det skal ikke bli gitt den noe tegn, bortsett fra profeten Jonas tegn.+ 40 For akkurat som Jona+ var i den veldige fiskens buk i tre dager og tre netter, så skal Menneskesønnen+ være i jordens hjerte+ i tre dager og tre netter.+ 41 Menn fra Nịnive skal stå opp i dommen sammen med denne generasjon+ og fordømme+ den; for de angret på grunn av det Jona+ forkynte,* men se, her er mer enn Jona. 42 Sydens dronning+ skal bli oppreist i dommen sammen med denne generasjon og fordømme den; for hun kom fra jordens ender* for å høre Salomos visdom, men se, her er mer enn Salomo.+

43 Når en uren ånd kommer ut av et menneske, drar den gjennom uttørkede steder på leting etter et hvilested, men finner ikke noe.+ 44 Så sier den: ’Jeg vil dra tilbake til mitt hus, som jeg flyttet fra’; og når den kommer dit, finner den det ubebodd, men feid rent og pyntet. 45 Så drar den av sted og tar med seg sju andre ånder, som er mer onde enn den selv,+ og når de har kommet inn, bosetter de seg der; og de siste omstendigheter blir verre for dette mennesket enn de første.+ Slik skal det også bli for denne onde generasjon.»+

46 Mens han ennå talte til folkeskarene, se, da stilte hans mor og hans brødre+ seg opp utenfor og søkte å få snakke med ham. 47 Det var derfor en som sa til ham: «Se, din mor og dine brødre står utenfor og søker å få snakke med deg.»* 48 Som svar sa han til den som fortalte ham det: «Hvem er min mor, og hvem er mine brødre?»+ 49 Og idet han rakte hånden ut mot sine disipler, sa han: «Se, min mor og mine brødre!+ 50 For enhver som gjør min himmelske Fars vilje, det er min bror og søster og mor.»