Romerne
1 Fra Paulus, en slave for Kristus Jesus, kalt til å være apostel og utvalgt til* å forkynne Guds gode budskap.+ 2 Dette budskapet har Gud på forhånd gitt løfte om gjennom sine profeter i De hellige skrifter. 3 Det dreier seg om hans Sønn – som fysisk sett var en etterkommer av David,*+ 4 men som ble erklært å være Guds Sønn+ ved den hellige ånds kraft da han ble oppreist fra døden+ – nemlig Jesus Kristus, vår Herre. 5 Gjennom ham har vi* fått ufortjent godhet og et oppdrag som apostel+ for at mennesker fra alle nasjoner+ ved tro kan bli lydige til ære for hans navn. 6 Blant disse nasjonene er også dere blitt kalt til å tilhøre Jesus Kristus. 7 Jeg skriver til alle i Roma som er Guds elskede, og som er kalt til å være hellige:
Måtte Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus vise dere ufortjent godhet og gi dere fred.
8 Først av alt takker jeg min Gud gjennom Jesus Kristus for dere alle, for det blir snakket om deres tro i hele verden. 9 Gud, som jeg av hele mitt hjerte* utfører hellig tjeneste for når jeg gjør kjent det gode budskap om hans Sønn, er mitt vitne på at jeg alltid nevner dere i mine bønner.+ 10 Jeg ber om at det endelig må lykkes for meg å komme til dere, hvis det er mulig, og hvis det er Guds vilje. 11 For jeg lengter etter å se dere, så jeg kan gi dere en åndelig gave for å styrke dere, 12 eller rettere sagt, så vi kan ha en utveksling av oppmuntring+ ved hverandres tro, både deres og min.
13 Brødre, jeg vil dere skal vite at jeg mange ganger har planlagt å komme til dere, men jeg er blitt hindret fram til nå. Jeg ønsker nemlig at mitt arbeid skal bære frukt blant dere også, slik det gjør blant de andre nasjonene. 14 Jeg står i gjeld til både grekere og utlendinger,* til både vise og ufornuftige. 15 Derfor er jeg ivrig etter å forkynne det gode budskap også for dere som bor i Roma.+ 16 For jeg skammer meg ikke over det gode budskap.+ Det er jo Guds kraft til frelse for alle som tror,+ først for jødene+ og så for grekerne.+ 17 Gjennom det blir Guds rettferdighet åpenbart for dem som har tro, og dette styrker troen.+ Det står jo skrevet: «Men den rettferdige skal leve på grunn av tro.»+
18 Guds vrede+ blir nemlig åpenbart fra himmelen over all ugudelighet og urettferdighet hos mennesker som undertrykker sannheten+ ved å gjøre det som er urettferdig. 19 Det man kan vite om Gud, er helt tydelig blant dem, for Gud har gjort det kjent for dem.+ 20 Hans usynlige egenskaper har man tydelig kunnet se fra verdens skapelse av, både hans evige kraft+ og hans guddommelighet.+ De oppfattes jo gjennom det som er skapt.+ Derfor har man ingen unnskyldning. 21 Enda disse menneskene kjente Gud, æret de ham ikke som Gud, og de takket ham heller ikke, men de ble tomhjernet i sine resonnementer, og deres ufornuftige hjerte ble formørket.+ 22 De påsto at de var vise, men de ble tåpelige. 23 De byttet ut den uforgjengelige* Guds herlighet med bilder som lignet forgjengelige mennesker, fugler, firbente skapninger og krypdyr.+
24 Derfor overga Gud dem til urenhet, i samsvar med deres hjertes begjær, slik at de førte skam over kroppen sin. 25 De byttet ut Guds sannhet med løgn og tilba og tjente* det skapte i stedet for Skaperen, som skal lovprises for evig. Amen. 26 Derfor overga Gud dem til skammelige seksuelle lyster.+ Kvinnene blant dem byttet ut den naturlige seksuelle omgang med en som er i strid med naturen.+ 27 På samme måte sluttet mennene å ha naturlig seksuell omgang med kvinner og ble voldsomt opptent av begjær etter hverandre. Ja, menn sammen med menn+ gjorde det som er usømmelig, og de pådro seg den fulle straffen* som deres urette handlinger fortjente.+
28 Fordi de mente at det ikke hadde noen verdi å anerkjenne Gud,* overga Gud dem til en tenkemåte som han ikke godkjenner, så de gjør det som ikke sømmer seg.+ 29 De er fulle av all slags urettferdighet,+ ugudelighet, grådighet+ og ondskap, fulle av misunnelse,+ mord,+ strid, svik+ og ondsinnethet.+ De sprer sladder,* 30 baktaler andre,+ hater Gud og er frekke og stolte. De skryter, legger skadelige planer* og er ulydige mot foreldre.+ 31 De er ufornuftige,+ bryter avtaler, er uten naturlig hengivenhet og er ubarmhjertige. 32 Disse menneskene kjenner godt til Guds rettferdige lov – at de som praktiserer slike ting, fortjener å dø.+ Likevel fortsetter de å gjøre dette, og ikke bare det, de gir også sin støtte til andre som praktiserer slike ting.