Apostlenes gjerninger

2 På pinsedagen+ var de alle samlet på samme sted. 2 Plutselig kom det en lyd fra himmelen, akkurat som når det blåser en kraftig vind, og den fylte hele huset der de satt.+ 3 Da så de noe som lignet tunger av ild. Ildtungene fordelte seg, og det satte seg én på hver enkelt av dem. 4 Og de ble alle fylt med hellig ånd+ og begynte å snakke andre språk, slik ånden gjorde det mulig for dem å snakke.+

5 På den tiden var det gudfryktige jøder fra alle verdens land* i Jerusalem.+ 6 Da folk hørte denne lyden, stimlet de sammen, og de ble forvirret, for hver enkelt hørte sitt eget språk bli snakket. 7 Ja, de ble helt forbløffet og sa: «Er ikke alle disse som snakker, galileere?+ 8 Så hva kommer det av at hver og en av oss hører sitt eget morsmål? 9 Vi er partere, medere+ og elamitter+ og folk som bor i Mesopotạmia, Judẹa og Kappadọkia, i Pontos og provinsen Asia,+ 10 i Frỵgia og Pamfỵlia, i Egypt og områdene i Libya nær Kyrẹne, og dessuten besøkende fra Roma, både jøder og proselytter,+ 11 kretere og arabere – og vi hører dem snakke om Guds storslåtte gjerninger på våre språk.» 12 Ja, de var alle forbauset og visste ikke hva de skulle tro, og de sa til hverandre: «Hva er dette for noe?» 13 Men andre gjorde narr av dem og sa: «De har drukket seg fulle på søt vin.»

14 Men Peter sto fram sammen med de elleve+ og sa høyt og tydelig: «Judeiske menn og alle dere som bor i Jerusalem – jeg har noe å si dere, så hør godt etter! 15 Disse menneskene er ikke fulle, slik dere tror. Det er jo bare den tredje timen på dagen. 16 Nei, her skjer det som ble sagt gjennom profeten Joel: 17 ‘«I de siste dager», sier Gud, «skal jeg utøse noe av min ånd over alle slags mennesker. Deres sønner og døtre skal profetere, og de unge mennene blant dere skal se syner, og de gamle mennene skal drømme drømmer.+ 18 Selv over mine slaver og slavekvinner vil jeg på den tiden utøse noe av min ånd, og de skal profetere.+ 19 Og jeg vil la det skje undere oppe på himmelen og tegn nede på jorden – det skal bli blod og ild og røykskyer. 20 Solen skal bli forvandlet til mørke og månen til blod før Jehovas store og strålende dag kommer. 21 Og alle som påkaller Jehovas navn, skal bli frelst.»’+

22 Israelittiske menn, hør på det jeg har å si: Jesus fra Nạsaret var en mann som Gud hadde sendt. Dette ble tydelig vist for dere ved kraftige gjerninger og undere og mirakler* som Gud gjorde gjennom ham midt iblant dere,+ noe dere kjenner godt til. 23 Denne mannen ble utlevert, slik Gud hadde bestemt og visste om på forhånd,+ og dere ryddet ham av veien ved å la lovløse* menn feste ham til en pæl.+ 24 Men Gud oppreiste ham+ ved å befri ham fra dødens grep, for døden kunne ikke holde ham fast.+ 25 For David sier om ham: ‘Jeg ser hele tiden Jehova foran meg.* Fordi han er ved min høyre side, skal jeg aldri vakle. 26 Derfor ble mitt hjerte glad, og min tunge jublet. Og jeg skal leve i håp, 27 for du skal ikke forlate meg i graven, og du skal ikke la din lojale gå i forråtnelse.+ 28 Du har gjort meg kjent med livets veier, og du vil fylle meg med stor glede når jeg er nær deg.’+

29 Menn, brødre, la meg tale fritt og åpent til dere om familieoverhodet David. Han døde og ble gravlagt,+ og graven hans er hos oss den dag i dag. 30 Men han var en profet og visste at Gud med en ed hadde lovt at Han ville sette en av etterkommerne hans på hans trone.+ 31 Det var altså Kristi oppstandelse han forutså og snakket om – at Kristus ikke ble forlatt i graven, og at kroppen hans ikke gikk i forråtnelse.+ 32 Denne Jesus har Gud oppreist, og det er vi alle vitner om.+ 33 Han ble opphøyd til* Guds høyre hånd+ og fikk den lovte hellige ånd fra sin Far,*+ og derfor har han utøst den, og det er dette dere ser og hører. 34 David steg nemlig ikke opp til himmelen, men han sier selv: ‘Jehova sa til min Herre: «Sitt ved min høyre hånd 35 til jeg legger dine fiender som en skammel for dine føtter.»’+ 36 Derfor kan hele Israels folk være sikre på dette: Denne Jesus som dere pælfestet,+ har Gud gjort til både Herre+ og Kristus.»

37 Da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: «Brødre, hva skal vi gjøre?» 38 Peter svarte: «Dere må angre,+ og hver og en av dere må la seg døpe+ i Jesu Kristi navn, så dere kan få tilgivelse for deres synder.+ Da skal dere få den hellige ånd som gave.* 39 For løftet+ gjelder dere og barna deres og alle som er langt borte, ja alle som Jehova vår Gud drar* til seg.»+ 40 Og han fortsatte å tale, og han vitnet grundig* og oppfordret dem: «La dere frelse fra denne onde* generasjonen.»+ 41 De som tok imot budskapet hans med glede, ble da døpt,+ og den dagen ble det lagt til omkring 3000 mennesker.+ 42 De holdt seg trofast til apostlenes undervisning, de fortsatte å komme sammen og å spise sammen,+ og de brukte mye tid på bønn.+

43 Alle ble grepet av ærefrykt, og apostlene begynte å gjøre mange undere og mirakler.*+ 44 Og alle som ble troende, holdt sammen og hadde alt felles. 45 De solgte eiendelene+ og eiendommene sine og delte ut pengene til alle, alt etter hva hver enkelt trengte.+ 46 Og dag etter dag kom de alle som en til templet. De spiste sammen i forskjellige hjem og delte maten med hverandre – med stor glede og et oppriktig hjerte. 47 De lovpriste Gud og ble godt likt av hele folket. Og hver dag føyde Jehova til nye som ble frelst.+