1. Mosebok
3 Nå viste slangen+ seg å være det forsiktigste+ av alle markens ville dyr som Jehova Gud hadde dannet.+ Og den begynte å si til kvinnen:+ «Har Gud virkelig sagt at dere ikke får spise av ethvert tre i hagen?»+ 2 Da sa kvinnen til slangen: «Vi kan spise av frukten på trærne i hagen.*+ 3 Men om frukten på det treet som står midt i hagen,+ har Gud sagt: ’Dere må ikke spise av den, nei, dere må ikke røre ved den,* for at dere ikke skal dø.’»+ 4 Da sa slangen til kvinnen: «Dere skal visselig ikke dø.*+ 5 For Gud vet at den dagen dere spiser av den, da vil DERES* øyne bli åpnet, og dere vil bli som Gud* og kjenne godt og ondt.»+
6 Da så kvinnen at treet var godt å spise av, og at det var noe å lengte etter for øynene, ja, treet var innbydende å se på.*+ Hun begynte derfor å ta av dets frukt og å spise den. Senere gav hun også noe til sin mann* da han var sammen med henne, og han begynte å spise den.+ 7 Da ble begges øyne åpnet, og de ble klar over at de var nakne.+ De sydde derfor sammen fikenblad og laget seg lendekleder.+
8 Senere hørte de Jehova Guds røst* da han vandret i hagen på den tiden av dagen da det blåste en bris,*+ og mennesket* og hans hustru gjemte seg for Jehova Guds ansikt mellom trærne i hagen.+ 9 Og Jehova Gud ropte gjentatte ganger på mennesket og sa til ham: «Hvor er du?»+ 10 Til slutt sa han: «Jeg hørte din røst i hagen, men jeg var redd fordi jeg var naken, og derfor gjemte jeg meg.»+ 11 Da sa han: «Hvem har fortalt deg at du var naken?+ Har du spist av det treet som jeg befalte deg at du ikke skulle spise av?»+ 12 Og mennesket* sa så: «Kvinnen som du gav meg til å være hos meg,* hun gav meg frukt fra treet, og derfor spiste jeg.»+ 13 Da sa Jehova Gud til kvinnen: «Hva er det du har gjort?» Til dette svarte kvinnen: «Slangen — den bedrog meg, og derfor spiste jeg.»+
14 Og Jehova* Gud sa så til slangen:+ «Fordi du har gjort dette, er du den forbannede blant alle* husdyrene og blant alle markens ville dyr. På din buk skal du krype, og støv skal du ete* alle dine levedager.+ 15 Og jeg+ skal sette fiendskap+ mellom deg+ og kvinnen+ og mellom din ætt*+ og hennes ætt.+ Han*+ skal knuse* ditt+ hode,+ og du+ skal knuse hans+ hæl.»*+
16 Til kvinnen sa han: «Jeg skal i høy grad øke smerten under ditt svangerskap;*+ med fødselsveer skal du føde barn,+ og din attrå* skal stå til din mann, og han skal herske over deg.»+
17 Og til Adam sa han: «Fordi du lyttet til din hustrus røst og gav deg til å spise av det treet som jeg hadde gitt deg dette påbud+ om: ’Du må ikke spise av det’, så er jorden forbannet for din skyld.+ Med smerte skal du spise dens grøde alle dine levedager.+ 18 Og torner og tistler skal den bære for deg,+ og du skal spise plantene på marken. 19 I ditt ansikts svette skal du spise ditt brød, inntil du vender tilbake til jorden, for av den ble du tatt.+ For støv er du, og til støv skal du vende tilbake.»+
20 Etter dette gav Adam sin hustru navnet Eva,*+ for hun skulle bli mor til alle som lever.+ 21 Så laget Jehova Gud lange klær av skinn til Adam og til hans hustru og kledde dem.+ 22 Og Jehova Gud sa videre: «Se, mennesket er blitt som en av oss når det gjelder å kjenne godt og ondt,+ og nå, for at han ikke skal rekke ut sin hånd og ta frukt også av livets tre+ og spise og leve til uavgrenset tid* —» 23 Dermed viste Jehova Gud* ham ut av Edens hage+ for at han skulle dyrke jorden, som han var tatt av.+ 24 Han drev altså mennesket ut, og øst for Edens hage+ satte* han kjerubene+ og det flammende sverdblad som stadig svingte rundt, til å vokte veien til livets tre.