1. Mosebok
2 Slik ble himlene og jorden og hele deres hær fullført.+ 2 Og ved den sjuende dag kom Gud til fullførelsen av sitt verk som han hadde dannet, og han begynte å hvile* på den sjuende dag fra hele sitt verk som han hadde dannet.+ 3 Og Gud begynte å velsigne den sjuende dag og å hellige den,* for på den har Gud hvilt* fra hele sitt verk, som han har skapt i den hensikt å danne det.+
4 Dette er en historisk beretning* om himlene og jorden på den tid da de ble skapt, på den dag da Jehova* Gud* dannet jord og himmel.+
5 Nå fantes det ennå ingen markens busk på jorden, og det var ennå ingen av markens planter som spirte fram, for Jehova Gud hadde ikke latt det regne+ på jorden, og det var ingen mennesker til å dyrke jorden. 6 Men en tåke*+ steg stadig opp fra jorden, og den vannet hele jordens overflate.+
7 Og Jehova Gud gikk i gang med å forme mennesket av støv*+ fra jorden+ og å blåse livspust* inn i hans nesebor,+ og mennesket ble en levende sjel.*+ 8 Videre plantet Jehova* Gud en hage i Eden,*+ mot øst,* og der satte han mennesket som han hadde formet.+ 9 Slik lot Jehova Gud hvert tre som er innbydende å se på og godt å spise av, vokse opp av jorden, og dessuten livets tre+ midt i hagen og treet til kunnskap om godt og ondt.+
10 Nå var det en elv som gikk ut* fra Eden for å vanne hagen, og derfra begynte den å dele seg, og den ble til fire hovedelver. 11 Navnet på den første er Pịsjon; det er den som renner omkring hele landet Havịla,+ der det er gull. 12 Og gullet i det landet er godt.+ Der finnes det også bdelliumharpiks+ og onyksstein.+ 13 Og navnet på den andre elven er Gịhon; det er den som renner omkring hele landet Kusj.* 14 Og navnet på den tredje elven er Hịddekel;*+ det er den som går øst for Assyria.*+ Og den fjerde elven er Eufrat.*+
15 Og Jehova Gud tok så mennesket og satte ham i Edens hage+ til å dyrke den og ta hånd om den.+ 16 Og Jehova Gud gav også mennesket dette påbud: «Av hvert tre i hagen kan du spise deg mett.+ 17 Men treet til kunnskap om godt og ondt, det må du ikke spise av, for på den dag du spiser av det, skal du visselig dø.»*+
18 Og Jehova* Gud sa videre: «Det er ikke godt for mennesket å fortsette å være alene. Jeg skal danne en hjelper til ham, som et motstykke til ham.»*+ 19 Nå var Jehova Gud i ferd med å forme* av jorden alle markens ville dyr og alle himmelens flygende skapninger, og han begynte å føre dem til mennesket for å se hva han ville kalle hver enkelt; og hva mennesket enn ville kalle hver levende sjel,+ det skulle være dens navn.+ 20 Så gav mennesket navn til alle husdyrene og til himlenes flygende skapninger og til hvert vilt dyr i marken, men for mennesket fantes det ingen hjelper* som et motstykke til ham. 21 Jehova Gud lot derfor en dyp søvn+ falle over mennesket, og mens han sov, tok han et av hans ribben og lukket så kjøttet til over dets sted. 22 Og Jehova* Gud gikk i gang med å bygge en kvinne av ribbenet som han hadde tatt fra mennesket, og førte henne så til mennesket.+
24 Derfor skal en mann forlate sin far og sin mor,+ og han skal holde seg til sin hustru,* og de skal bli ett kjød.+ 25 Og de fortsatte å være nakne,+ både mennesket* og hans hustru, og likevel skammet+ de seg ikke.