Matteus

24 Jesus gikk nå av sted og var på vei bort fra templet, men hans disipler gikk fram for å vise ham templets bygninger.+ 2 Det fikk ham til å si til dem: «Ser dere ikke alt dette? Jeg sier dere i sannhet: Her skal slett ikke stein bli tilbake på stein som ikke skal bli revet ned.»+

3 Mens han satt på Oljeberget, kom disiplene til ham da de var for seg selv, og sa: «Si oss: Når skal disse ting skje, og hva skal være tegnet på ditt nærvær*+ og på avslutningen* på tingenes ordning?»*+

4 Og som svar sa Jesus til dem: «Pass på at ingen villeder dere;+ 5 for mange skal komme på grunnlag av mitt navn og si: ’Jeg er KRISTUS’,* og de skal villede mange.+ 6 Dere kommer til å høre om kriger* og rykter* om kriger; se til at dere ikke blir skremt. For disse ting må finne sted, men enden* er ikke ennå.+

7 For nasjon skal reise seg* mot nasjon+ og rike mot rike,+ og det skal bli matmangel*+ og jordskjelv+ på det ene stedet etter det andre. 8 Alt dette er en begynnelse til veer.

9 Da skal de overgi dere til trengsel+ og drepe+ dere, og dere skal bli gjenstand for alle nasjonenes hat+ for mitt navns skyld.+ 10 Da skal også mange bli brakt til å snuble,+ og de skal forråde hverandre og hate hverandre.+ 11 Og mange falske profeter+ skal stå fram og villede mange;+ 12 og på grunn av den tiltagende lovløshet+ skal kjærligheten kjølne hos de fleste.+ 13 Men den som har holdt ut+ til enden,* han skal bli frelst.+ 14 Og dette gode budskap+ om riket*+ skal bli forkynt* på hele den bebodde jord* til et vitnesbyrd* for alle nasjonene;+ og så skal enden*+ komme.

15 Derfor, når dere får se den avskyelighet+ som forårsaker ødeleggelse, den som det er talt om gjennom profeten Daniel, stå på et hellig sted*+ (la leseren bruke skjelneevne),* 16 da må de som er i Judẹa, begynne å flykte+ til fjellene. 17 Den som er på taket, må ikke gå ned for å hente de ting som er i hans hus; 18 og den som er på åkeren, må ikke vende tilbake til huset for å hente sin ytterkledning. 19 Ve de gravide kvinner og dem som gir et barn die, i de dager!+ 20 Fortsett å be om at DERES flukt ikke må skje om vinteren eller på sabbatsdagen;* 21 for da skal det bli en stor trengsel,*+ en slik som det ikke har vært siden verdens begynnelse og inntil nå,+ nei som det heller ikke mer skal bli. 22 Ja, hvis ikke de dager ble forkortet, ville ikke noe kjød* bli frelst, men på grunn av de utvalgte+ skal de dager bli forkortet.+

23 Hvis noen da* sier til dere: ’Se, her er KRISTUS’,*+ eller: ’Der!’, så tro det ikke.+ 24 For falske Kristuser+ og falske profeter+ skal stå fram og gjøre store tegn+ og undere for om mulig å villede selv de utvalgte.+ 25 Se, jeg har advart dere.+ 26 Derfor, hvis folk sier til dere: ’Se, han er i ødemarken’, så gå ikke dit ut; ’Se, han er i de innerste rommene’, så tro det ikke.+ 27 For liksom lynet+ går ut fra østlige områder og lyser over til vestlige områder, slik skal Menneskesønnens nærvær* være.+ 28 Hvor åtselet er, der skal ørnene+ samles.+

29 Straks etter de dagers trengsel skal solen bli formørket,+ og månen+ skal ikke gi sitt lys, og stjernene skal falle ned fra himmelen, og himlenes krefter skal bli rokket.+ 30 Og da* skal Menneskesønnens+ tegn vise seg i himmelen, og da skal alle stammene på jorden slå seg selv i jammer,+ og de skal se Menneskesønnen komme* på himmelens skyer med makt og stor herlighet.*+ 31 Og han skal sende ut sine engler med en kraftig trompetlyd,+ og de skal samle hans utvalgte+ fra de fire vinder,*+ fra himlenes ene ytterste ende til deres andre ytterste ende.

32 Lær nå dette av fikentreet som en illustrasjon: Så snart dets unge gren blir myk og skyter blad, vet dere at sommeren er nær.+ 33 Likeså skal dere også, når dere ser alt dette, vite at han er nær ved dørene.+ 34 Jeg sier dere i sannhet at denne generasjon*+ slett ikke skal forsvinne før alt dette skjer. 35 Himmel og jord skal forsvinne,+ men mine ord skal slett ikke forsvinne.+

36 Om den dag og time+ vet ingen, verken himlenes engler eller Sønnen,* men bare Faderen.+ 37 For akkurat som Noahs dager+ var, slik skal Menneskesønnens nærvær* være.+ 38 For som de var i dagene før flommen* — de spiste og drakk, menn giftet seg, og kvinner ble giftet bort, inntil den dag da Noah+ gikk inn i arken;+ 39 og de gav ikke akt før flommen kom og feide dem alle bort+ — slik skal Menneskesønnens nærvær* være. 40 Da skal to menn være på åkeren: den ene skal bli tatt med og den andre bli latt tilbake; 41 to kvinner skal male på håndkvernen:+ den ene skal bli tatt med og den andre bli latt tilbake.+ 42 Hold dere derfor våkne, for dere vet ikke på hvilken dag DERES Herre kommer.+

43 Men én ting skal dere vite, at hvis husbonden hadde visst i hvilken vakt tyven kom,+ ville han ha holdt seg våken og ikke latt det skje innbrudd i huset sitt. 44 Derfor må også dere vise dere rede,+ for Menneskesønnen kommer i en time dere ikke tenker dere.

45 Hvem er egentlig den tro og kloke slave,+ som hans herre har satt over sine tjenestefolk for å gi dem deres mat i rette tid?+ 46 Lykkelig+ er den slaven hvis hans herre, når han kommer,* finner ham i ferd med å gjøre dette! 47 Jeg sier dere i sannhet: Han skal sette ham over alt det han eier.+

48 Men hvis den onde slave noen gang skulle si i sitt hjerte:+ ’Min herre drøyer’+ 49 og skulle begynne å slå sine medslaver og skulle spise og drikke sammen med de uforbederlige drankerne, 50 da skal den slavens herre komme på en dag han ikke venter det, og i en time+ han ikke kjenner, 51 og han skal straffe ham med den største strenghet*+ og gi ham hans del blant hyklerne. Der skal han* gråte og skjære tenner.*+